LEDELSEN: Martin Strand og Ole Vidar Dahl utenfor kontordelen av beredskapssenteret.
LEDELSEN: Martin Strand og Ole Vidar Dahl utenfor kontordelen av beredskapssenteret.

Ønsket om å være en god nabo

1. oktober i fjor flyttet politiet inn sitt nye beredskapssenter på Taraldrud. Har støyen vært så ille som først antatt?

Publisert

Utenfor inngangen på politiets beredskapssenter står lokal sikkerhetsleder Roger Rønning, nestkommanderende Martin Strand, leder Ole Vidar Dahl og Lars Petter Svendsen, politioverbetjent for felles Nasjonal Bistand). Politiuniformene er som alle andre uniformer; stramme og oser autoritet. Likevel er stemningen lett. De virker åpne og tydelig innstilte på å vise frem senteret fra sin beste side.

Dørene åpnes, og vi går inn i det som er et rom med god luft under taket. Rommet er fylt med mange bord, og er tydelig en kantine. Her tilbys det kaffe og videre går turen til et rom som er gjort klar til intervju. De fire herrene setter seg på hver sin pult i det som ser ut som et klassisk klasserom.

Bruken av senteret

Senteret på 300 mål er sentrum for hele politi-Norge. Det er delt i tre deler. Den første delen består av kontorer, en gymsal og et stort, avansert basseng. Dette kan simulere bølger og er dypere enn vanlig. Så er det skytebanene, en innendørs og to ute. Og til slutt den siste delen, en 300 meter avgangs- og landingsområde for helikoptrene. Samtidig er oppgaven deres å bistå de andre politidistriktene. Derfor varierer det hvor mange som er tilstede på senteret samtidig, alt fra ti til hundretalls menn og kvinner hver dag.

STORT OMRÅDE: Beredskapssenteret er lett på se når du kommer kjørende på E6 (til høyre). Her ser du blant annet en av skytebanene på området.
STORT OMRÅDE: Beredskapssenteret er lett på se når du kommer kjørende på E6 (til høyre). Her ser du blant annet en av skytebanene på området.

– Til ulik tid befinner det seg deler av krise- og gisselforhandlere , bombe-, helikopter- og beredskapstroppen på senteret, forteller Lars Petter Svendsen

Bare for helikoptrene beregnes det å være rundt 1000 oppdrag hvert år. Dog har det allerede vært i overkant av 750 flybevegelser på beredskapssenteret, altså inn- og utflygninger. Dette tilsvarer to avganger om dagen. Trening med helikopter gjøres ikke på Taraldrud. Fllyr de ut er det av samfunnsmessige grunner. Det jobbes kontinuerlig med å variere kombinasjonen av trening og oppdrag.

– Det er viktig med et mannskap som er vant til å samarbeide. Derfor kommer også flere betjenter fra andre politidistrikt for å lære prosedyren. Da er det lettere for oss å gjøre en god jobb sammen, fremhever Ole Vidar Dahl.

Støy og klager

Den lokale «Stopp støyen»-gruppa og politiet har jobbet sammen, hatt en god dialog og kommet frem til løsninger. Blant annet har de brukt store midler på å dempe støyen på stedene det lar seg gjøre. Skytebanene er for eksempel bygd ned i bakken, samt at en er innendørs. Det har også blitt investert i lydmålere.

– Det blir ikke mer skyting på sommeren enn ellers, men folk sitter mer ute eller har vinduene åpne, og vil derfor kanskje høre mer fra senteret. Dette kan både gjelde helikopter og skyting, sier Lars Petter Svendsen.

På sitt første halvår i drift har beredskapssenteret mottatt rundt 50 klager. De tar klager på fullt alvor, og hovedsakelig dreier det seg om helikopterstøy. Dog om helikoptrene har laget høy lyd og ikke fulgt sine normale ruter, har det vært nødvendige og samfunnsnyttige grunner. Lars Petter Svendsen opplyser derimot om at det er forskjell på klager.

– Vi fikk inn klager om bråk allerede før helikoptrene var på plass. Det tyder på at det allerede før vår ankomst har vært helikoptertrafikk i området. Kanskje var det luftambulanse eller Forsvaret.

Han fortsetter med at det vil være lettere for beredskapssenteret å behandle en klage som opplyser om bråk på et visst tidspunkt av døgnet. I motsetning til «Hvorfor går det så mange helikoptre over huset mitt hele tiden?». Altså er det noen av klagene de ikke vet hvor stammer fra, på grunn av sted og tidsangivelse ikke er konkret. 1/3 av klagene går under denne kategorien.

Når det kommer informasjon om hva som faktisk skylder bråket, stilner ofte klagene. For eksempel fikk senteret en skikkelig test da krisen utspilte seg på Gjerdrum. De nye helikoptrene som kun finnes på beredskapssenteret, gjorde en essensiell jobb. Dette medførte selvsagt mye bråk, men også etterfulgt av forståelse.

Stopp støyen

Paal Sjøvall har vært en av frontfigurene i «Stopp støyen»-bevegelsen. Han har blant annet vært å se på Dagsnytt 18. Det var engasjement i FAU som etter hvert førte til bevegelsen. Sjøvall sitter i dag i samarbeidsutvalget, som har møter med skolen og elevene for å styrke demokratiet. Også han beskriver dialogen mellom politi og «Stopp støyen» som god. Han trekker for eksempel frem reguleringsplanen som bestemmer at det skytes mellom 07:00 og 19:00. Men også en avskaffelse av de tyngste eksplosive testene.

– «Stopp støyen» er et godt, viktig og upolitisk engasjement for lokalsamfunnet vårt, sier han.

Sjøvall ønsker også å rose beredskapssenterets innsats om informasjon til barna. Han forteller om en pølsefest med blåbær kjærligheter på senteret før pandemien. Her kunne de komme og få informasjon, men også bli kjent med hva med de som jobber der. Politiet sendte i tillegg noen betjenter til skolene for å få informasjonen fullstendig ut.

ROSER SENTERET: Paal Sjøvall var et av ansiktene utad for den lokale Stopp Støyen-aksjonen. I dag roser han politiets informasjonsarbeid ved beredskapssenteret.
ROSER SENTERET: Paal Sjøvall var et av ansiktene utad for den lokale Stopp Støyen-aksjonen. I dag roser han politiets informasjonsarbeid ved beredskapssenteret.

Det økonomiske aspektet har alltid vært sentralt, og bebyggelsen skulle koste 2,6 milliarder kroner i 2015. Dette har blitt oversteget og prisen er nok nærmere 3 milliarder i dag. Derfor har Sjøvall god forståelse for de økonomiske vanskelighetene beredskapsenhet kan ha støtet på.

– Vårt svar har hele tiden vært ja til beredskap, nei til helikopter- og generell støy.

På andre siden av det som før utgjorde Oppegård kommune ligger Gjersjøen. Her lå også Kurud skytebane. Den ble for ikke lenge siden, etter rettsak, krevd nedlagt av kommunen. Det var boligene i nærområdet som til slutt fikk gjennom nok klager til at valget om nedtegnelse ble besluttet. Sjøvall er også spent på den videre utviklingen mot sommeren og høsten. Tiden vil vise om samme utfall er i vente for beredskapssenteret.

Gode og respektfulle naboer

– Vi har forståelse for at beboere i området finner det utfordrende at det kommer at anlegg de er redd for vil skape støy i nærområdet. Ønsket vårt er å være en så god nabo som mulig, smiler Martin Strand.

Ole Vidar Dahl forklarer at Taraldrud ble valgt ut som en av 12 forskjellige tomter. Det er dermed ikke de som valgte å være her. Med andre ord er det å samarbeide det eneste de kan, og gjøre det aller beste ut av situasjonen. De ønsker blant annet og gjenta en åpen dag når korona omsider en gang i fremtiden er over. De gleder seg og håper på et besøk av statsministeren. Håpet strekker seg helt til det som Knutsen og Ludvigsen synger, «Kanskje kommer kongen».

GOD NABO: Politiets beredskapssenter ønsker å være en god nabo i lokalmiljøet. Her er vi på innsiden av bygningen på Taraldrud.
GOD NABO: Politiets beredskapssenter ønsker å være en god nabo i lokalmiljøet. Her er vi på innsiden av bygningen på Taraldrud.