Myrvoll 100 år

MYRVOLD LANDHANDLERI: Dette er det eneste kjente postkortet fra Myrvold, her gjengitt i en avfotografering av postkortet. Det gamle småbruket ble Myrvold Landhandleri. Sidebygningen du ser på bildet var et bedehus (ble revet da Skiveien ble anlagt i slutten av 1930-årene), og i andre etasje var det en leilighet. Ungene til venstre på bildet tilhørte en søndagsskoleklasse. Til venstre kan du se broen over jernbanen som nå er en gangbro.

Myrvoll feirer 100 år

Myrvold holdeplass på Østfoldbanen åpnet den 8. juli 1919, ifølge Banedata. Det er starten på 100-årsmarkeringen av Myrvoll som sted nå til lørdag.

Publisert Sist oppdatert

Oppegårdleksikonet forteller at dette skjedde før det var såkalt trafikkmessig grunnlag, definert som 30 husstander, men at kommunen stilte garanti for eventuelt tap.

For 100 år siden var det bare en husmannsplass her. Den het Myrvold husmannsplass og lå der Le Sushi & Wok nå ligger (tidligere Myrvoll kiosk). Opprinnelsen til navnet er nok terrenget. Plassen ble ryddet på en vold like ovenfor en liten myr.

For 100 år siden hadde husmannen med jord på Myrvold en ku, en kalv og en får, og dyrket en firedel tønne hvete og en åttendedel tønne rug.

Les også: – Bli med å feire Myrvolls 100 år

Han som fikk til

Wilhelm Dietrichson drev gården frem til 1917. I 1916 henvendte han seg til jernbaneledelsen for å få stoppested for Myrvoll.

Til gjengjeld skulle han sørge for at det ble bygget 30 hus i nærheten av stoppestedet.

Tomtene kostet 900 til 1.500 kroner per tomt. Et hus med en tomt ble anslått å koste fra 25.000 kroner til 30.000 kroner på den tiden.

Før de første 30 husene ble bygd, var Myrvold et sted for hytter. Særlig kom det folk om sommeren fra Oslo. Myrvold var da langt på landet og det var ingen bil her.

Fra 1918 startet en utparsellering av villatomter på Myrvold.

Les også: Siste sjanse for mimrekveld

Myrvold Landhandleri

MYRVOLD LANDHANDLERI: Dette er det eneste kjente postkortet fra Myrvold, her gjengitt i en avfotografering av postkortet. Det gamle småbruket ble Myrvold Landhandleri. Sidebygningen du ser på bildet var et bedehus (ble revet da Skiveien ble anlagt i slutten av 1930-årene), og i andre etasje var det en leilighet. Ungene til venstre på bildet tilhørte en søndagsskoleklasse. Til venstre kan du se broen over jernbanen som nå er en gangbro.

Det gamle småbruket ble Myrvold Landhandleri (ble overtatt i 1947 av Per Meier).

 

Sidebygningen du ser på bildet var et bedehus, og i andre etasje var det en leilighet. Ungene til venstre på bildet tilhørte en søndagsskoleklasse. Til venstre kan du også se broen over jernbanen som nå er en gangbro.

MYRVOLD 1942: Her kan du se kartet av Myrvoll fra 1942.

Dette førte til at Myrvold Brevhus ble opprettet ved holdeplassen sommeren 1920. Det benyttet i mange år et firerings-nummerstempel 295.

I 1929 ble brevhuset omgjort til Myrvold Poståpneri, fremdeles med lokaler på stasjonen.

Ble stasjon i 1932

Skrivemåten ble endret fra Myrvold til Myrvoll i 1921. Myrvoll ble oppgradert til stasjon i 1932, for så å bli nedgradert til stoppested igjen.

Kommunen nedsatte en komité under ledelse av forfatteren Oskar Braaten til å avklare navn på jernbanestasjoner. Myrvold var det enkleste, så navnet skulle beholdes, men skrivemåten skulle moderniseres til Myrvoll.

Næringslivet og vellet

Etter hvert kom en næringsutvikling til Myrvoll. I 1949 ble Kolbotn Trelast (etablert i 1946) flyttet til Myrvoll. Tre år senere ble EFA Elektro etablert.

Myrvoll Vels forsamlingslokale ble først nevnt i et brev av 26. september 1928 fra Fuglesang til bygningssjefen i kommunen ved innsendelsen av byggesøknaden på «Fjelltun.»

VELHUSET: Det har i alle år vært aktiviteter på Fjelltun. Bildet er fra et arrangement i 1949.

Initiativet til «Fjelltun» var tatt av kjøpmann M. Karlsen fra Oslo. Han hadde oppe ved Eina på Vestre Toten et lokale, som han av forskjellige grunner ikke lenger ønsket å ha nettopp der. Han fikk så byggmester Aaslund fra Reinvoll til å ta det ned. Tømmeret og bindingsverket ble transportert til Myrvoll og oppsatt der i en ny og forbedret skikkelse.

MYRVOLL 1974: I 1974 kunne man allerede se en stor utvikling av Myrvoll som sted.

Etter hvert fikk Fjelltun flere aktiviteter. I 1938 ble Myrvoll bridgeklubb stiftet og i 1955 ble det dannet Myrvoll Sjakklubb.

I mange år ble også Fjelltun brukt som kinolokale. Myrvoll Kino på Fjelltun var meget tidlig ute og ble meget populær. Kinosjef Blaker hadde utrolig god tilgang til nye og gode filmer.

Har egen badeplass

Myrvoll byr på mange flotte naturperler. På 50-tallet var det mange barnefamilier som dro til Myrvolls egen badeplass for å bade. Eidsted, som ligger ved Gjersjøen, har en sandstrand og er fortsatt en meget populær badeplass i kommunen. I gamle dager lå det en badeflåte ute i vannet.

Har du aldri vært der? Turveien starter like utenfor Ekornrud barnehage. Nedover turveien er det satt opp bord og benker, og den øverste helt i starten på stien har fantastisk utsikt.

Hadde eget postkontor

I 1968 fikk Myrvoll postnummer 1417. Myrvoll postkontor flyttet i mars 1988 fra sitt mageårige tilhold på Myrvoll stasjon over Skiveien og inn i en Moelvenbrakke som Oppegård postkontor hadde benyttet en kortere periode mens Oppegårdsenteret ble bygget.

Postkontoret på Myrvoll ble lagt ned 18. november 1991, samtidig som postkontoret 1415 Oppegård flyttet fra Oppegårdsenteret til Greverudsenteret til tross for store protester.

Kilder: Bøkene «Oppegård blir til» og «Gårdene i Oppegård» samt Historielagets kalender 2019.

Les også: Allsang på Myrvoll

Powered by Labrador CMS