Skjerm på skolen: – Vi kan ikke snu ryggen til
Skoleledelsen i kommunen vil satse på både skjerm og kunstig intelligens.
Det brukes iPad og digitale læremidler på skolen på alle trinn i 2024. Mange har sterke meninger om dette, men hvordan er det i det virkelige liv? Det spørsmålet fikk kommunalsjef for oppvekst, Arnfinn Almås.
Og selv om spørsmålet var kort, var svaret langt. Kommunalsjefen er imidlertid rask med å poengtere at dette temaet er komplekst og heller ikke noe man kan forklare seg om i korthet.
Todelt rolle
Almås forteller at skolen styres etter politiske strategier og nasjonale læreplaner, men at det mellom der er viktig å hele tiden tilpasse seg samfunnets utvikling.
– Skolen har en todelt rolle. Skolen styres gjennom politiske føringer og strategier OG samtidig er det veldig viktig at skolen reflekterer samfunnet for å forberede elevene på det de vil møte, i tråd med nasjonale læreplaner. Dette er også veldig viktig når det kommer til digitalisering. Vi opplever alle en betydelig digitalisering av samfunnet, skolene må følge etter for å forberede elevene, begynner han til Oppegård Avis.
– I det virkelige skolelivet vurderer jeg at vi er på god vei og vi har lært mye underveis. Skolene, lederne og lærerne gjør en stor innsats og vi samarbeider nært med blant annet OsloMet og Universitetet i Oslo. Digitalisering i skolen og bruk av digitale enheter er viktig, men det må naturligvis brukes med omhu og ikke for enhver pris. Undervisningen skal være tilpasset, variert, motiverende og praktisk, og elevene skal gjøre mer enn å sitte ved pulten foran nettbrettet eller PC-en, er Almås tydelig på.
– Forventningene fra elever, foreldre, ansatte og samfunnet er store og vi må svare på forventningene med klokskap og faglighet, legger han til.
– Det er flere grunner til at klasserommene har blitt langt mer digitale
Almås viser forståelse for de som har sterke meninger om digitalisering av skolen og forklarer noen av årsakene til at ting er som de er.
– Jeg skjønner at noen har sterke meninger om dette og at man kan oppleve deler av dette som utfordrende, men det må vi håndtere. Det er verdt å merke seg at det er flere grunner til at klasserommene har blitt langt mer digitale og klasserommene endrer seg:
Her presenterer han noen av fordelene med en stadig økende digitalisering av skolen.
- Teknologien har et stort potensial for å inkludere alle elever.
- Digitale verktøy gir læreren gode muligheter til å differensiere uten at det blir synlig for medelevene.
- Elevene kan få støtte til eksempelvis lesing og skriving, noe som gjør dem i stand til å kommunisere og uttrykke seg på mange måter.
- Det er motiverende.
Ser potensial i kunstig intelligens
Almås forteller at de store undersøkelsene viser at elevenes motivasjon synker. Han peker på kunstig intelligens som et hjelpemiddel.
– Internasjonale og nasjonale undersøkelser viser at elevenes motivasjon synker. Ved å lettere kunne tilpasse lærestoffet til elevens forutsetninger og interesser, vil dette kunne øke elevenes motivasjon. På lang sikt er det stort potensial i bruk av kunstig intelligens til å «pedagogifisere» tekster for elevene slik at de i enda større grad kan tilpasses elevens alder og forutsetninger. Ved hjelp av digitale enheter er det lett å dele ut dette til elevene.
I takt med økt bruk av digitalisering av skolen, øker også behovet for kunnskap om blant annet kildekritikk og det Almås kaller digital dømmekraft.
– En utfordring med bruk av mange digitale kilder er kildekritikk og digital dømmekraft. Det er veldig viktig at elevene lærer om dette og begynner å jobbe med dette så tidlig som mulig. Dette kaller vi for "digital livsmestring" og "digital bevissthet". Dette er ferdigheter vi må lære elevene, for å bringe demokratiet videre. Dette er en svært viktig del av å være en medborger i samfunnet, sier Almås.
For digitalt?
Det andre spørsmålet vi stilte kommunalsjefen var om digitaliseringen av skolen går som man ønsker eller om Nordre Follo har vært for digitale? Det korte svaret er nei.
Det lange får du her:
– Nordre Follo er digitale og vi er langt framme på dette området, men jeg tenker ikke at vi har vært for digitale. Som de aller fleste andre kommuner i landet, er vi en såkalt 1:1 kommune. Hver elev har sin egen digitale enhet og det er viktig med tanke på likeverdighet og inkludering. Elevene får en iPad på barneskolen og en PC på ungdomsskolen. Dette er i tråd med praksis i store deler av landet, sier Almås.
– Vi har tydelige retningslinjer. Vi har mye informasjon til foreldre. Vi har laget en plan for elevens digitale kompetanse som forteller hva elevene skal lære på forskjellige trinn, nettopp for å forberede dem på videre skolegang og samfunnet de møter. Vi har også samarbeidet med Nordre Follo kommunale foreldreutvalg (NFKFU) om digitalisering i skolen, blant annet om retningslinjer og informasjon. Vi har nettverk og tilbyr kompetanseheving til ansatte.
iPad på barneskolen, PC på ungdomsskolen
Elevene selv stiller jeg også bak en del av kritikken knyttet til distraksjon, men de har også et annet ønske, for å gjøre skolehverdagen bedre, tastatur, men, det får de ikke før på ungdomsskolen. Almås forteller årsaken, mye handler om enkelhet.
– iPad har andre kvaliteter enn en PC, og dette er kvaliteter vi ønsker på barneskolen. iPad sidestiller ulike uttrykksformer som skrift, lyd og bilde, mens PC har en vekting mot å produsere tekst. iPad gir elevene mulighet til å tilegne seg og vise hva de kan på ulike måter. De kan ta opp lyd, de kan ta bilder, de kan lage en presentasjon eller en film eller de kan skrive. iPad har også en fordel ved at den er mobil og lett kan brukes rundt omkring. Vi ønsker aktive elever og at undervisningen skal være variert, praktisk og motiverende. Ved hjelp av sin iPad kan elevene vise det de har lært på mange ulike måter. Etter hvert er det naturligvis også viktig å skrive på tastatur og den overgangen tar elevene ofte greit, sier Almås til Oppegård Avis.
– Digitale enheter i skolen er ikke løsningen på alt
Nå kommer også kunstig intelligens inn i skolen og Almås forteller at man må utvikle nye metoder for læring i takt med utviklingen av teknologien. Akkurat som da kalkulatoren kom, men implementeringen av ny teknologi må også gjøres på en god måte og riktig måte.
– Teknologi og digitale enheter i skolen er ikke løsningen på alt, men ved hjelp av mer teknologi har vi fått langt flere muligheter for læring. Dette må som sagt brukes på en klok måte. Det er dette lærere er utdannet gjennom mange år for å mestre, og vi jobber hele tiden med å utvikle oss videre. Ny teknologi krever nye metoder. Slik var det når kalkulatoren kom og slik vil det være når vi nå omgis av kunstig intelligens. Vi må benytte det på en god måte. Vi kan ikke snu ryggen til eller utsette.
Omstilling skjer ikke bare i arbeidslivet, men også for elevene på skolen. Derfor mener Almås at skolen må være «på», man må forberede barna på en fremtid preget av teknologi, ingen vet hvordan ser ut.
– Utvikling gjør at skolen må endre praksis raskt. Et slikt omstillingsbehov møter skolene i dag og daglig driver lærere i kommunen med innovativ og nyskapende undervisning. Dette er også et satsingsområde for skolene i kommunen. Det å bruke teknologien på en god og klok måte.
– Det gjelder at barna er klare seg i en teknologirik fremtid vi ikke vet hvordan ser ut.
