SKRIVER i OAIVIS: Rudi Leo Johan Johansen har skrevet et leserinnlegg om de nye nett- og mobilvanene hos barn og unge.

Bekymret for nye vaner

«Ipaden kan fremstå som den perfekte avledning kortsiktig, men blir til slutt det komplette mareritt langsiktig», skriver Rudi Leo Johan Johansen i et leserinnlegg.

Publisert

NB: Denne teksten ble først publisert på skribentens FB-side.

Nå nettopp kjørte jeg 15 minutter fra Ski og hjem til Myrvoll hvor jeg bor. Rundt denne tiden er det mange barn på vei hjem fra skolen. Jeg tror jeg passerte ca. 20 grupper med barn mellom 1. og 10. trinn på veien. Det var en av disse gruppene som skilte seg sterkt ut fra de andre; de så ikke ned i mobilen sin. De 19 andre gruppene gikk på fortauet mens de enten så ned sin egen, eller vennene sin telefon. En gruppe spilte til og med fotball sammen mens de så ned i hver sin mobil.

Enkelte ungdomsskolelærere har gjennomført uoffisielle spørreundersøkelser som viser at norske ungdomsskoleelever bruker i gjennomsnitt 6 timer daglig på mobilen. 5 av disse timene foregår på Tiktok, Snapchat eller Instagram. Det vil si 35 timer i uka, eller 1820 timer i året om du vil.Samtidig som dette foregår kjøper norske politikere stadig flere iPader til norske førsteklassinger. De har selvfølgelig funnet ut at det er både billig, driftssikkert og en lur måte å late som at barn får digital kompetanse på, uten at de selv trenger å ha føringer eller ansvar for hvordan lærere og assistenter i skolen bruker iPaden. I Bærum sitter det utrolig nok ungdomsskoleelever og skriver tentamen på skjermtastaturet på en iPad. I tillegg til dette har 55 prosent av barnehagene i Norge innrømmet at de bruker iPad eller andre digitale skjermer som avlastning for lite personale. Og som ikke det er nok har selskaper som Xplora laget et fullstendig oppkonstruert behov der barnehagebarn skal ha smartklokker på hånda.

Konsekvensene?

Mobilen og andre skjermer frarøver barn den naturlige inputen hjernen deres trenger for å utvikle seg naturlig. Det å bla seg fram og tilbake på en iPad uten særpreg er IKKE det barn trenger for å utvikle finmotorikk.

De reduserer fysisk bevegelighet og kan lede til vektøkning, sykdommer og søvnproblemer. De reduserer også tiden barna tilbringer utendørs. Siden utendørsaktiviteter er bra for fysisk form og sosialt liv er det skjebnesvangert for barn å gå glipp av det. Det blir også vanskeligere å ta kontakt med nye mennesker, holde blikkontakt og være i en samtale. Å aldri måtte kjede seg, men alltid bli underholdt gjør at en film på tv eller en bok plutselig blir utrolig kjedelig i forhold.

Og sist men ikke minst er mobilen ekstremt avhengighetsskapende. Dette gjør at den stenger døra til hjernen når det gjelder konsentrasjon, kreativitet og ikke minst dagdrømming og avslapping.

Men har de noen positive sider?

Å javisst! Mange verktøy på mobil, iPad og pc er helt fantastiske. Men det er nettopp det de er. Verktøy som er gode på enkelte ting. Det er ingen som kan lage et hus med kun en sag.

Den menneskelige hjerne er utrolig. Forskere har vist at taxisjåfører i London som må huske 25.000 steder utenat har langt mer grå materie i hippocampus enn andre. Hjernen kan altså utvide seg selv jo mer vi husker og lærer.

Den blir aldri full. Men passivitet i så lite som tre måneder gjør at hjernen forandrer denne strukturen til en dårligere hjerne.

Ipaden kan fremstå som den perfekte avledning kortsiktig, men blir til slutt det komplette mareritt langsiktig.

Men hvorfor blir barn så avhengig?

Det er egentlig veldig enkelt. På 30-tallet gav B. F. Skinner rottene i buret en knapp å trykke på. Når det kom mat på hvert eneste trykk holdt rottene på i én time. Når de fikk mat hvert femte trykk holdt de på i to timer. Når han satte bryteren på «vilkårlig» holdt rottene på til de ble totalt utmattet. Det er det smarttelefoner gir barn. Vilkårlig belønning.

Jeg avslutter med Jon Almaas sine ord: «Om noen år vil vi spørre oss selv hva i helvete vi tenkte på».

Powered by Labrador CMS