Har satt ny dato for åpning
Nå har Bane NOR satt en ny dato for re-åpning av Follobanen. Vi har tatt en titt på hvor det gikk galt for Norgeshistoriens største samferdselsprosjekt.
Bane NOR jobber nå for å re-åpne Follobanen 5. mars. Det er det eminente fagbladet Teknisk Ukeblad som melder dette.
Det kan imidlertid utsettes ytterligere. I morgen skal de nemlig endelig avgjøre om det utskjelte skandaleprosjektet er klar til denne datoen.
Fagbladet har også fått bekreftet datoen av Vy som nødvendigvis trenger litt tid på seg for å planlegge rutetilbudet.
Ikke problemfritt
Prosjektet med å lage en ny og raskere togstrekning mellom Ski og Oslo har mildt sagt vært en brokete prosess. Prosjektet ble faktisk planlagt så langt tilbake som i 2006 og i 2023 er den altså fortsatt ikke åpnet.
Men om du tror at brann i sikringsskap og mislykkede testkjøringer har vært kronen på verket i togfarsen, så må du tro om igjen. Det er det økonomien i prosjektet som er.
I nasjonal transportplan i 2008 hadde Follobanen-prosjektet en anslått kostnadsramme på 11,8 milliarder kroner. Da prosjektet ble vedtatt i Stortinget i 2014 var kostnadsrammen på 26,3 milliarder kroner.
I dag er som kjent prislappen rundt 37 milliarder kroner. Foreløpig.
Lokal ekspert
Mange mener mye om Follobane-prosjektet, og spesielt den økonomiske biten. En av de som imidlertid vet mest om prosjektet er den Tårnåsen-bosatte journalisten Frode Aga. I 2019 ble han tildelt Fagpressens gravepris, for sine avsløringer av hvordan prosjektet sprengte alle økonomiske rammer og ikke minst dokumentasjonen av Bane NORs omfattende konsulentbruk.
NB: Saken fortsetter under bildet.
Han forteller til Oppegård Avis at en av hovedårsakene til de økonomiske utfordringene i prosjektet, er problemer Bane Nor fikk med den italienske entreprenøren Condotte, som hadde to milliardkontrakter på Norgeshistoriens største samferdselsprosjekt.
– Condotte slet med likviditeten og ble satt under konkursbeskyttelse i Italia. Her i Norge fikk ikke underentreprenører og ansatte betalt. Utkastelsen av Condotte og opprydningen i etterkant, ga Bane NOR store ekstrakostnader. I tillegg ble prosjektet forsinket med ett år, sier Aga.
300. mill for «ingenting»
Selve anskaffelsen av Condotte, hadde også vært kontroversiell.
– Bane NOR ble saksøkt av entreprenørselskapet Skanska. De mente anskaffelsesregelverket var brutt i konkurransen der Condotte ble valgt. Skanska vant frem i både tingretten og lagmannsretten, og til tross for at de ikke har satt en eneste spade jorda på prosjektet, så har Skanska fått rundt 300 millioner i erstatning, sier Aga.
1,3 milliarder i konsulenter
Nylig kunne Byggeindustriens nettside bygg.no fortelle at Bane NOR totalt har brukt 1,3 milliarder kroner på å leie inn konsulenter til sin egen prosjektorganisasjon. Det er mer enn hva de har brukt på egne ansatte.
Aga har skrevet om prosjektet i en årrekke, og presenterte avsløring etter avsløring om prosjektet. For Aga resulterte det i en høythengende gravepris og han bruker ord som konfliktfylt og veldig kostbart for å beskrive prosjektet.
– Selve anleggsprosjektet, må sies å ha vært konfliktfylt, svært komplekst og ikke minst veldig kostbart. Ifølge de som er tett på jernbanen i Norge, så har prosjektet vært drevet på en ny og annerledes måte enn det man tradisjonelt har vært vant til i jernbaneprosjekter. Blant annet var det første gang man brukte totalentreprise i et stort norsk jernbaneprosjekt. De har gitt entreprenør større frihet til å velge løsninger underveis. Kontraktsformen som ble valgt var dessuten hentet fra offshorebransjen, og den ble tidlig ble kritisert av den norske anleggsbransjen. Så det har vært mye nytt fra starten av, sier Aga.
– Viktig på sikt
Selv om han har dokumentert mye grumsete virksomhet i prestisjeprosjektet, er han sikker på at det vil gi regionen et løft.
– På sikt blir dette garantert et veldig viktig prosjekt for regionen. Det vil skape vekst både i Nordre Follo og i andre kommuner. Samtidig vil nok alle hendelsene, både det som har skjedd under byggingen og det som senere har ført til stengingen av anlegget, påvirke hvordan vi bygger og organiserer store samferdselsprosjekter på i årene fremover, sier Aga.