– Hvem er den tomme stolen sin?
Barneskole-mamma er rystet og redd etter opplevelse på datterens skolevei.
NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter.
Jeg pleier ikke å følge datteren min til skolen, men denne dagen gjorde jeg det. Jeg vet ikke om jeg tør å la henne gå selv mer, nå når jeg har sett med egne øyne det jeg har fortrengt at skjer på denne skoleveien. En helt tilfeldig onsdag så jeg to svært alvorlige nestenulykker. Hadde tilsvarende skjedd på en arbeidsplass hadde bedriften iverksatt strakstiltak. Men det skjedde ikke på en arbeidsplass, det skjedde på en skolevei.
Så hvem er det vi har tenkt til å miste på denne livsfarlige skoleveien ingen gjør noe med? En av de yngste? Eller en av de eldste? Gutt eller jente? For skoleveien til Greverud skole, gjennom Sætreskogen, er så farlig at det ikke er snakk om hvis, men når noe skjer.
Og når det skjer, håper jeg at ordføreren har klar talen for hvorfor det ikke er blitt gjort noe for å forebygge. Jeg håper også ledelsen på Greverud skole vet hva de skal gjøre for å ta vare på alle de andre elevene som må fortsette å gå den skoleveien hver dag.
Hvilke ord skal du si for å trøste dem? Hvordan skal du trygge dem på at dette ikke vil skje igjen?
Hvorfor gambler vi fortsatt med små barns liv?
En av de ulykkene jeg så denne dagen var en gutt på ca 10 år som veltet ut i veibanen på sykkel. Han veltet ut i veibanen akkurat der det er farligst - for å unngå å sykle på noen førsteklassinger.
Det er nemlig trangt på den beryktede og livsfarlige broa over toglinjen fra Sætreskogen til Greverud Skole. Trangt for biler og trangt for gående og syklende. Over broa kjørte bilene fort som vanlig - enda det krydde av barn. Det er nemlig litt sånn at førstemann inn på broa slipper å stoppe eller rygge, og da gjelder det å ta rennafart inn! Heldigvis ble det ikke denne guttens tomme stol rektor skulle sørge over og ordfører skulle bortforklare. Han overlevde denne dagen…
La oss gjøre noe - sammen - før det blir en tom stol.
Skoleveisundersøkelsen sendes ut i disse dager. Regner med foreldre har svart på den i flere år og sagt hvor farlig denne skoleveien er. Hva er hensikten med å sende ut en sånn undersøkelse hvis ikke man bruker svarene til noe?
Hva venter vi på? Hvorfor tar ikke kommunen tak? Skolen? Fylkeskommunen? Hvem som helst? Okei så stoppes brobygging av byråkrati, men til dere voksne som har ansvar, gjør i det minste NOE?
Hvorfor setter man ikke opp sperringer for å sekke fart? Setter inn folk som kan lose? Setter inn fartsdempere, blokker, bommer eller lignende? Hvorfor settes ikke fartsgrensen ned? Hvorfor bygges ikke fortau lenger opp i gata? Hvorfor ingen strakstiltak?! Hvorfor gambler vi fortsatt med små barns liv?
Jeg inviterer gladelig de ansvarlige til å følge min datter til skolen en dag. Så kan de få se med egne øyne, og samtidig se hvor enkelt man kunne iverksatt forebyggende tiltak.
La oss gjøre noe - sammen - før det blir en tom stol.
Benedicte Bjarstad
