Hva skal vi gjøre med julenissen?
Bibbi Neergaard har ordet i spalten «Slik har vi det nå».
Adventstid med tenning av lys, julegrantenning, Lucia og lussekatter, søndagsåpne butikker og opphetet diskusjon om julegudstjenesten – intet nytt under solen. Eller?
Nå er man ikke lenger fornøyd med debatten og aksept for forskjellige meninger. Nå hiver vi på noen forbud. Dermed løftes uenigheten opp på et annet nivå. Her snakker vi ikke forsoning.
Forklaringene spriker fra «hensynet til andres trosretning» til indoktrinering av barnesinn. Litt pussig, egentlig, for når det gjelder de fleste trosretninger, så er jo fellesnevneren Gud. Det er slektstreet nedover som er forskjellig.
Så da står vi igjen med historien om et lite barn – ja, uttalt som et barn av Gud – men også med en flyktnings historie og som må reddes fra en ond hersker.
Bør vi forby Prøysen?
Det nye testamentet er også i motsetning til det gamle, bygget rundt kjærlighet i stedet for prinsippet et øye for øye. Er ikke det egentlig fint?
Jeg er ikke så opptatt av om hver og en tror på en gud, men Prøysen har da virkelig beskrevet juleevangeliet så fantastisk i Julekveldsvisa. Burde vi forby den også?
Og hva med julen? Og juletreet? Skal vi kutte det ut i det offentlige rom? Hjemme kan de tross gjøre som de vil. Enda.
Hva med kors rundt halsen? Hijab? Privat, ja. I det offentlig rom, nei?
«Jammen julen er eldre enn kristendommen», blir da også et argument. Og ja, det er riktig. Historien forteller at både Tor og Odin visst nok feiret jul.
De kunne ikke se disse guden vikingene heller. Men de var sterke i troen, så julen hadde en «religiøs betydning» da også.
Hva skal vi gjøre med nissen?
Men dere, hva skal vi gjøre med julenissen? Han kommer jo hver jul. Vi ser ham, men er det sant at han bor på Nordpolen? Og flyr han gjennom, luften på slede med reinsdyr? Det handler jo om å tro.
Og fjøsnissen? Kan vi ha ham dem gående rundt i det offentlige rom? Fjøsnissene er til stede hele året, sies det. Og så må han få mat for at han skal være snill.
Julenissen deler i alle fall ut gaver. Og når vi har fest for juletreet, så kommer nissen og deler ut poser med godterier til alle barna. Det finnes noen i et departement som synes det er feil at han gir dem søtsaker. Finnes en mulighet for et lite forbud her også, men enn så enge går det bra.
Vi tenker positivt!
Vi trenger eventyr
Jeg klarer ikke å forstå dette styret rundt at kirken forteller historien om Jesus da han ble født. Ingen krever at noe skal tro på Gud. Det er frivillig å delta selv om jeg synes det er litt synd hvis de dropper det også. Det er aldri feil å lære noe av og om hverandre. Og kanskje kan Josef fremstå som et forbilde for oss. Ole Paus sa det i sin historie om juleevangeliet. Han beskrev en mann som elsket sin Maria så høyt at han godtok at hun ventet et barn som ikke var med ham. Han godtok forklaringen selv om den var uvirkelig.
Når han var så raus, kan ikke vi da bare godta hverandres skikker uten å sette i gang med forbud og påbud. Jeg kjøper ikke premisset om at de indoktrineres dersom de går på to gudstjenester i året i regi av skolen. I alle fall ikke så lenge man i stedet lar unger sitte med smartmobilen og NRK får kjøre krig og drama non stop.
La oss heller glede oss over nisser i alle varianter og historien om et lite barn.
Vi trenger eventyrene, drømmene og håpet. I alle fall gjør jeg det.
Jeg ønsker dere alle en riktig god jul.