– For det er langt mellom de feilfrie. Og takk for det

Det er menneskelig å gjøre feil. Da er det like naturlig å si «unnskyld» eller jeg skal «prøve å huske på det til neste gang». Det er helt greit.

God «gammeldags» moral.

Men det var før retorikerne flyttet inn på Stortinget. Rådgivere heter de visst. Og med dem fulgte en annen måte å snakke på.

Når man for eksempel skal diskutere løsninger og beredskap, så må man snakke om virkemiddelapparatet – altså hva har vi tilgjengelig, hvem har vi osv.

Og da snakker vi ikke lenger om hva slags muligheter vi har men mulighetsrom. Og der kan man jobbe etter flere linjer og kanskje ha to tanker i hodet samtidig.

Apropos det siste, så hadde jeg vært fornøyd om de i alle fall forholdt seg til en.

Det er greit for meg at rådgiverne sitter og produserer hva og hvordan politikere skal snakke, men hva er agendaen bak alle disse nyordene?

Det var kanskje i den prosessen at ordet unnskyld forsvant?

Og nå har disse rådgiverne også flyttet inn i kommuneadministrasjoner også, gitt. Og med dem kom nyordene dit også.

Og jammen forsvant ordet unnskyld herfra også.

Det kan virke som det oppstår en frykt om man kommer i en situasjon der man blir gjort oppmerksom på at noe er galt og at en bør strekke hendene i været og si «Jeg beklager».

I stedet kommer påstanden – «jeg kjenner meg ikke igjen».

Men det handler jo ikke om at du skal kjenne deg igjen. Du må bare ta innover deg at du oppfattes på en bestemt måte. Og vice versa.

Hadde det ikke vært deilig om vi fikk tilbake noe av det gamle, sunne bondevettet? Gjøre feil og si sorry. Gjøre en avtale og holde den.

For det er langt mellom de feilfrie. Og takk for det.

Jeg begynte med å si at jeg kjenner meg i alle fall igjen. Det er ikke så vanskelig å forstå følelsen når du skjønner du har gjort noe dumt som får konsekvenser for andre. Da har man lyst til å snike seg litt rundt i håp om ikke å bli oppdaget. Det er bare det at hvis man bare stuper i det og sier det magiske ordet unnskyld, så er du langt på vei til å få ryddet situasjonen.

Det er jo dette vi vet vi skal lære våre barn. Vi er modeller.

Nå skal det sies at i min alder ville det være dumt å si «jeg kjenner meg ikke igjen» for ofte. Plutselig har jeg skiftet bopel.

Men inntil da, har jeg tenkt å fortsette og «samle ord og hendelser» som jeg kan bruke når jeg skriver manus til skuespillerne mine. Min lekeplass.

Nyt solen alle sammen, og ha en fortsatt god sommer.