Mener dette er blant landets verste utviklingsprosjekter

Søndag kveld ga Saher Sourouri kraftig kritikk til utbyggingsprosjektet på Myrvoll Torg på Facebook-gruppa, Arkitekturopprøret Norge.

– Er dette Norges verste eksempel på stedsutvikling?, spør han åpent i gruppa.

Mener Myrvoll Torg bærer preg av sparsommelighet

I innlegget på Facebook skriver Sourouri blant annet: 

– På “Myrvoll stasjon” i Nordre Follo kommune har en av landets verste utbyggere, JM bygg, virkelig hatt profittfest.

Og: 

– Hundrevis av boliger i nesten stygge og identiske blokker bygd rundt det de kaller “Myrvoll torg” med slogan “Myrvoll stasjons hjerte”. Her er det en matbutikk, en bakerikjede og et par andre butikker. Andre utbyggere har de senere årene begynt å sminke grisen med beplantning. JM bygg har ikke engang gjort det.

Oppegård Avis spør Sourouri hva som er så spesielt med Myrvoll Torg. Han forteller at det egentlig ikke er noe unik med Myrvoll Torg, men det er kanskje litt av problemet også. 

– Det er ikke noe spesielt med Myrvoll Torg. Vi skriver om hundrevis av prosjekter hvert år og baserer det på tips vi får. Det kan være fra folk som har kjørt forbi stedet, vært innom på besøk hos noen og sånne ting. Nå har vi fått såpass mange tips om Myrvoll Stasjon/Torg at vi valgte å skrive om det, sier Sourouri. 

– Det er ikke bra hvordan det er utviklet der. Det er bare stygge, ensformige, triste blokker, og torget ser veldig stusslig ut. Det ser veldig sparsommelig ut fra utviklingssiden, kan han fortelle til Oppegård Avis mandag. 

Dette er Arkitekturopprøret

Oppegård Avis har spurt mer om hva Arkitekturopprøret egentlig er. Sourouri kan fortelle at det handler om det de mener er dårlig by og stedsutvikling. 

– Arkitekturopprøret er et resultat av det vi mener er dårlig arkitektur for folk. Arkitekturopprøret mener at mange av dagens utbyggingsprosjekter bærer preg av store, høye og stygge bygg som bærer preg av dødt rom. Dødt rom kan være pliktmessige grøntarealer, bilgater og parkeringsplasser, sier han til Oppegård Avis. 

Videre forteller han at han selv har opplevd å bo i et slikt miljø. Det merkes på kroppen. 

– Jeg har kjent det selv på kroppen at dette verken er veldig bra eller veldig hyggelig. Man kjenner det på kroppen at det er ikke bra nok, forteller han til Oppegård Avis. 

Dette vil Arkitekturopprøret ha mer av

– Du sier du kjenner det på kroppen at det ikke er bra nok, hva legger du i det? Hva betyr det? 

– Nei, altså at offentlige byrommene gir veldig lite tilbake, det er veldig ensformig, arkitekturen er veldig kjedelig, veldig stygg og kvaliteten på byrommene er ofte dårlig, det er blokker med masse pliktmessig gress rundt, det er ikke noe ordentlig byfølelse, det er ikke noen sammenhengende gater. Det er ikke noen ordentlige kvartaler som man opplever i de eldre bydelene i store byene. Det savner jeg.

Oppegård Avis må spørre mer om hva mer som er savnet. 

– Vi savner vakrere arkitektur, mer variert arkitektur, mer bruk av farger og sammenhengende gater. Vi savner skikkelig offentlig rom, kvartalsstruktur og vi savner mer menneskevennlig høyde på bygningene, sier han. 

Psykolog, ikke arkitekt

Av uttrykket, arkitekturoppgjøret skulle man kanskje tro at Sourouri er arkitekt, men det er han ikke. Han er psykolog og det var også psykologien som fikk han til å interessere seg i arkitekturen, blant annet gjennom det som kalles arkitekturpsykologi.

– Arkitekturpsykologi er vitenskapelig subgrein av psykologi som forsker på hvordan skapte omgivelser påvirker menneske-psyken. Det kan for eksempel være hvordan utforming av byrom påvirker kriminalitetsraten. Eller det kan være hvordan utformingen av byene påvirker hvor klimavennlig man oppfører seg, men det kan også være hvordan stygge og pene byrom påvirker humør, trivsel og kanskje helse til og med, sier Sourouri til Oppegård Avis. 

Ikke imot utvikling

Til slutt vil gjerne Sourouri fortelle at de ikke på noen som helst er imot utbygging, men at kvaliteten på det som bygges må bli bedre. 

– Jeg vil gjerne også få sagt at det ikke er noen her som er imot utviklingen, ikke misforstå, det er ingen som mener at dette er områder som ikke burde vært utbygd for eksempel. Det er ikke det det handler om. 

– Det er heller ingen kommentarer som går på ting som at det er for få parkeringsplasser for eksempel. Det handler om at utviklingen er for dårlig med mangel på kvalitet. Vi møter ikke på folk som er negativ til utbygging, men negativ til måten det skjer på, sier han. 

JM Bygg er blitt konfrontert med kritikken og Oppegård Avis vil publisere deres svar i egen sak.