Vektskålen
Vår faste spaltist Marianne Mørk gjør seg noen sommertanker rundt valg og muligheter i denne utgaven av «Slik har vi det nå».
Vi lever i en fryktelig urolig verden, og hver morgen våkner vi til grusomme nyheter, den ene nyheten verre enn den andre, og det blir nesten for mye å ta inn over seg.
Da er det et dikt som stadig dukker opp i minnet mitt som beskriver hvor viktig hvert eneste valg vi gjør i livet er, og hvilke konsekvenser det kan få.
Diktet er skrevet av en av våre fremste lyrikere, og er «Ikke valgte jeg », av Stein Mehren.
«Ikke valgte jeg jeg øyeblikket for min fødsel. Ikke min far og ikke min mor har jeg valgt. Ikke mitt legeme eller mitt hjem, valgte jeg, da livet valgte meg, men siden har jeg bare valgt og valgt, tyngre og tyngre blir livet, mine valg, nu bærer jeg valget for hud og hår og enhver tilfeldighet …»
Dette er starten av diktet.
Disse linjene får meg først og fremst til å tenke på hvor utrolig heldige vi er som bor i Norge hvor vi har valg, hvor vi kan ta tenke fritt, og hvor vi har ytringsfrihet. Og dette er virkelig noe vi må ta innover oss og verne om.
Mulighet til valg er ikke allemannseie
For det å ha muligheten til å velge som vi har er dessverre ikke allemannseie i den verden vi lever i. Det blir tatt valg av ulik karakter hver dag som påvirker verdenssamfunnet, og noen av disse valgene får katastrofale følger for uskyldige mennesker.
Ja, hele livet består av valg fra vugge til grav, og derfor er det så viktig å være bevisst dette, at vi har et liv, og at valgene vi gjøre, uansett om de er store eller små, vil få konsekvenser for livet vårt videre.
Alle gjør valg man sikkert vil angre på, men dette er jo også læring. En handling kan være et dumt valg, så da velger jeg bort det neste gang. Så hvis de positive valgene vil veie mest på vektskålen er man jo på et godt sted.
Mange grusomme hendelser kunne vært unngått hvis enkel menneske hadde vurdert utfallet av valgene sine.
Unge må få velge sin arena
Jeg er så privilegert at jeg får arbeide med barn og unge, og jeg ser hvor viktig det er å utveksle tanker, og ha en åpen dialog, vise respekt for mangfold. Og jeg ser hvor viktig det er å gi plass for det kreativ rommet som kunst og kultur åpner opp for. Musikk er et globalt språk som alle forstår, det visuelle bilde kommuniserer med oss alle, og teateret åpner opp for det magiske øyeblikket som aldri kan gjenskapes og forståelse av å være i øyeblikket der og da.
Og de unge skal og må få velge sin arena og kjenne på hvor enkelt hører hjemme. Alle må få mulighet til å lytte til sin stemme å følge den.
Og da er de små valgene i hverdagen viktig. Hvor skal jeg få bruke meg selv, utvikle det som kjennes riktig for meg.
Vi lever i en tid hvor så mye informasjon blir kastet på oss gjennom ulike kanaler at vi nærmest mister vår egen stemme. Og da er det kanskje viktig å velge bort mobilen, velge å kjenne på egen kraft og kreativitet.
Og da gir det glede og mening å få være med så mange barn og unge, og voksne i et kreativt miljø hvor vi leker, skaper og gjøre valg sammen i en eventyrverden hvor moralen er enkel. Vi må være gode og snille mot hverandre.
Folk og røvere
Og da snakker jeg om vår kjente og kjære teaterforestilling «Folk og røvere i Kardemommeby» av Thorbjørn Egner. Og hva passer vel ikke bedre enn å flytte inn i denne lille magiske byen hvor mennesker, dyr og røvere bor side om side, og hvor alle velger det beste de kan til slutt. Og noen ganger er det godt å være i dette universet hvor alt er enkelt og ukomplisert, og hvor selveste løven er bare snill, og hvor sinte tante Sofie velger å si ja til kjærligheten å bli kjæreste med selveste Kasper.
Det å ta aktive valg er så utrolig viktig, og ikke minst i dag da det er så mange muligheter for den oppvoksende generasjonen, og da må man veie på vektskålen hva som er best for hver enkelt.
Og det er viktig at det er håp for fremtiden som driver de unge selv om det er mange hindringer der ute, og her må foreldre og vi voksne lytte og være veivisere så godt vi kan med all den kunnskapen vi sitter med av ulik karakter.
Dette er et stort ansvar da verden er hardere, tøffere enn da min generasjon vokste opp.
Men jeg heier på de unge, og jeg ser så mange flott unge mennesker hver dag at jeg tror på dem.
Nå nærmer sommeren seg, og jeg vil bare få ønske dere alle varmt velkommen inn i vært lekende univers i forestillingen vår til høsten, selveste «Folk og røvere i Kardemommeby» av Thorbjørn Egner.
Sommerklem fra Marianne
