LANGE TURER: – Uten daglige turer tror jeg ensomheten hadde gjort meg sprø, sier kvinnen i 60-årene fra tidligere Oppegård kommune. Nå håper hun noen tar kontakt.
LANGE TURER: – Uten daglige turer tror jeg ensomheten hadde gjort meg sprø, sier kvinnen i 60-årene fra tidligere Oppegård kommune. Nå håper hun noen tar kontakt.

– Ensomheten er så vanskelig

– Jeg tror det er veldig mange som er i samme situasjon som meg. Nå håper kvinnen fra Oppegård å få nye venner gjennom lokalavisen.

Publisert

Det startet med en henvendelse til lokalavisens annonseavdeling sist helg. En kvinne i 60-årene fra lokalmiljøet vil sette inn kontaktannonse.

«Søker etter en jeg kan gå en liten tur med , ha telefonkontakt, litt sosial kontakt også når samfunnet åpner opp», tenkte hun seg som en annonsetekst.

Lokalavisen kontakter kvinnen og vi møtes utendørs til en samtale om hvordan livet er for en som ikke har en stor kohort å støtte seg på når livet blir litt vanskelig.

– Jeg tror det er veldig mange som er i samme situasjon som meg. Mitt lille sosiale liv forsvant da pandemien kom.

Alt satt på vent

Kvinnen bor alene, og sier hun ikke har så mange rundt seg. Barna er voksne, har flyttet ut av kommunen, og er opptatt med sitt.

– Vi har ikke så mye kontakt, og vi er uansett ikke i samme kohort.

Det er hverdagene som blir veldig tunge når ensomheten kommer. Kvinnen vi møter forteller om at disse følelsene bare forsterkes enda mer i høytidene, og ensomheten har blitt enda vanskeligere med koronarestriksjoner.

– Hvordan ble livet ditt etter pandemien kom 12. mars i fjor?

– Alt ble satt på vent. Jeg tenkte først at dette går, og vi gikk turer. Vi trodde det skulle gå over. Alt stoppet opp, blant annet de få aktivitetene jeg deltok i.

– De fleste har noen rundt seg. Jeg har dessverre veldig få, og det er dette som var tanken bak at jeg kontaktet lokalavisen, sier kvinnen.

Savner det sosiale

Hun har pålagt seg selv å komme ut på tur hver eneste dag.

– Det er så viktig. Uten daglige turer tror jeg ensomheten hadde gjort meg sprø. Ensomheten er så vanskelig.

– Hva savner du?

– Jeg savner det lille sosiale livet jeg hadde. Jeg skal innrømme at jeg sliter. Den sosiale angsten bare øker slik situasjonen er nå.

Vil du ta kontakt?

Nå håper kvinnen i 60-årene at hun kan få kontakt med andre gjennom lokalavisen.

– Jeg ønsker noen å ha kontakt med. Prate med og gå turer. Du trenger ikke være supersprek, for det er ikke jeg. For meg er det viktig å ha noen å være sosial sammen med, å vite at det er noen i den andre enden jeg kan prate med.

Vil du komme i kontakt med kvinnen i 60-årene? Send en epost til [email protected] så sender vi det videre.