– Den største helten i Oppegård

At Vålerenga-bohemen Erik Foss ga folk bakoversveis med sine utsagn, er kjent for alle som fulgte Kolbotns fotballherrer 80- og 90-tallet. Mindre kjent er det kanskje at han ga KIL-spillerne treningssjokk da han overtok som trener.

Vi er tilbake i det herrens år 1983, men la oss først starte med to faktaopplysninger for de som ikke husker så mye fra den tiden.

Tjærnesjordet var stedet for vintertrening. Det lå på høyre hånd, like etter bommen når man kommer fra Sofiemyr. I dag er det Oppegård golfklubb som bruker området.

Erik «Fosser’n» Foss er en legendarisk Vålerenga-spiller i tiden fra 1975 til 1982 og kjent som den siste bohem. Fra 83-sesongen skulle han overta som spillende trener for Kolbotn fotballherrer.

– Vi tok skammelig feil

Før vi snakker med hovedpersonen selv, lar vi en av de som spilte under ham fortelle. Det er ingen ringere enn mannen som nå er kjent som Kolbotns quiz-master, Terje Aaseth. Ja, for han var faktisk en ganske så habil fotballspiller i sine yngre dager.

– Dette blir gøy og mye «hepping» med ball, tenkte vi. Vi tok skammelig feil. Jeg har aldri trent så mye og hardt som under Fosser’n, begynner Aaseth.

Sjokkstart

Overraskelsen kom allerede da årets første trening på nevnte Tjærnesjordet skulle avvikles. Tidligere hadde spillerne kjørt bil frem og tilbake.

– Bil? Glem det! Vi skal jogge frem og tilbake, var beskjeden fra Erik. Ikke bare én gang, men tre ganger i uken. For meg som hadde dårligst kondis av alle i stallen, ble dette et mareritt, sier Terje Aaseth lattermildt.

I dag hater quizmasteren juksemakere, men den gang var han ikke fremmed for å «bøye reglene» litt, både på og utenfor banen.

– Jeg startet litt før de andre for ikke å havne for langt bak til trening. I tillegg hadde vi to ildsjeler i Willy Rangå og Helge Århus, som var på alle treninger, så jeg lurte meg til å få sitte på med dem tilbake til klubbhuset noen ganger, fortetter Terje.

I et tidligere intervju med Oppegård Avis har for øvrig Aaseth hardnakket påstått at han var den aller første fotballspilleren som «filmet» på banen.

– Slu rev og svært dyktig

Unnasluntringen utenfor banen gikk imidlertid ikke så lenge.

– Plutselig en trening så skulle «Fosser´n» ta pulsen på alle spillere med fornavn som startet på T, etter trening. Da var jeg sjakk-matt. For et mareritt, jeg lå rett ut i to dager etterpå. Jeg vet jo ikke om han mistenkte noe, men Erik var en slu rev. I tillegg til å være en svært dyktig trener, understreker Terje Aaseth.

Da er det vel på tide å høre med hovedpersonen selv.

– Vi hadde nok en mistanke om at det var et par som lurte seg unna hjemturen opp til klubbhuset, ja. Fordelen var at nesten alle i stallen, hadde et fornavn som begynte på T. Så da fikk vi sjekket de fleste ved å teste alle som begynte på den bokstaven, sier Erik Foss og smiler lurt.

Lovet hardkjør

Men var egentlig bohemen en «trenings-narkoman» selv?

– Jeg hadde den fordelen at jeg var lett-trent og rask, i tillegg til et klokt fotballhode. Men ja jeg trente mye. På det første møtet med gutta, fortalte jeg dem at det kom til å bli tøft. Vi trente like hardt den sesongen, som Vålerenga gjorde sesongen før. Og det var mye fysisk trening. Jeg er overbevist om at det var en av årsakene til å vi rykket opp, sier Erik Foss.

La det være sagt med en gang. Hardkjøret lønte seg. Det ble opprykk fra 4. til 3. divisjon denne sesongen. Og det var ikke langt unna å bli to på rappen. Ett fattig poeng skilte Kolbotn-herrene fra opprykk til 2. divisjon i år to, i 1984.

Etter 85-sesongen ga Erik Foss seg som trener, for denne gangen. Det ble noen gode minner i løpet av tiden som KIL-trener.

– Stabæk var et av de lagene vi slo, og la bak oss på tabellen i den perioden. Jeg er sikker på at om Ingebrigt Steen Jensen hadde bodd i Oppegård, så hadde Kolbotn vært en Eliteserieklubb på herresiden, sier «Fosser’n».

Ny periode

Da han ga seg etter 85-sesongen var han lei A-lags fotball og ble heller treningskoordinator for junioravdelingen. Men «Fossern’n» var ikke lei så lenge. I 1990 var han tilbake, denne gang som ren trener.

Også denne gangen endte det med opprykk. Riktignok ikke på første forsøk, men på andre. Turen gikk til daværende 2. divisjon, som etter en omlegging av seriesystemet, egentlig tilsvarte gamle 3. divisjon. Hovedpersonen er stolt over sine bidrag i lokalfotballen.

– Jeg var den første som løftet fotballen i Oppegård, slår han fast i kjent stil.

Vi kan også legge til at Kolbotn i hans andre periode var veldig gode i five-a-side, og sågar kom til NM-sluttspillet mot langt mer meritterte lag.

– Vi skal slå Rosenborg

Erik Foss var nok en gang klar i uttalelsene. Han var en av de som vi journalister elsket å intervjue, fordi han alltid snakket i titler.

– Vi reiser oppover for å slå Rosenborg, proklamerte han for nasjonal og lokal presse.

Det er mildt sagt et stykke unna dagens situasjon i lokalfotballen.

Vi tar like godt med et par andre sitater i samme slengen:

– Alt annet enn opprykk er nederlag (Før debutsesongen som Kolbotn-trener i 83)

– Hvis ledelsen i fotballgruppa vil, vinner vi lett vår avdeling, og rykker opp i 1. divisjon. Vi har kommet i den letteste avdelingen (Etter opprykket i 91, da oppsettet for 92-sesongen var klart).

Fosser’n var helt klart ikke en mann som la opp til å dempe forventningene.

– Du må jo ha tro på det du driver med! Lista må legges så høyt at det er en mulighet for at du river. Både da og ikke minst nå, er det alt for mange som legger lista altfor lavt. Det er jo nesten så de risikerer å snuble i dem, proklamerer «Fosser’n» entusiastisk.

Ble publikumsfavoritter

La det være sagt med en gang: Kolbotn slo ikke Rosenborg. Men de ble helle ikke utklasset. De endte til slutt på en femteplass mot langt mer meritterte lag. Ifølge Trondheims-avisene,hvor mesterskapet ble spilt, ble de sammen med RBK, publikumsfavoritter.

– Et artig poeng som jeg har blitt fortalt av andre, er at vi var de første som spilte oss ut bakfra. Vi hadde Petter Tusvik i mål, som var like god med bena som henda (den gang kunne målvakten fortsatt ta ballen med hendene). Siden gjorde vi det delvis også når vi kom utendørs, fortsetter Erik.

– Ut av hagan!

En ting som alle som så på Kolbotns fotballherrer fikk med seg, var tilbakemeldingene til egne spillere.

– Lar du deg runde av den vingen der en gang til, så er det ut av hagan, er bare én av mange.

Vi har i alle år lurt på hvor «ut av hagan» kom fra, og nå skal vi endelig få svaret.

– Det var noe som jeg plukket opp fra Leif Eriksen, da han trente meg i Vålerenga. Han sa at enten fikk vi være med på det han ville, eller så var det ut av hagan. Så det tok jeg med meg videre, forteller Erik Foss.

Ga dem troen

Mange, nei la oss si nesten alle, mente at Erik Foss brøt ned spillerne med kritiske tilbakemeldinger. Han mener fortsatt det motsatte.

– Noe av årsaken til de nevnte opprykkene, var at spillerne fikk troen på seg selv. Jeg fortalte dem hvor gode de var, og fikk alle til å tro på det vi drev med. Folk forventer ærlige tilbakemeldinger. Skyter de utenfor på åpent mål, så er det ikke synd. Det er for dårlig, sier en engasjert Erik Foss og fortsetter.

– Så skal det legges til at jeg snakket med spillerne etterpå. Sa at det de gjorde der var for dårlig, for du kan jo så mye bedre.

Og muligens har han rett. Vi siterer en som jobbet med «Fosser’n» i både Mercantile og Kjelsås.

– Erik Foss, du verden for en fyr. Han gjorde mye som mange oppfattet som rart, men som jeg i ettertid har sett at hadde mye for seg. Jeg har ikke møtt noen som på lignende måte har fått folk til virkelig å tro at de er gode, sa Erling Ween i et intervju.

Vant US Open

Vi lar det være siste ord om herretrener Erik Foss, som ga seg som trener etter 92-sesongen. I hvert fall nesten. Da Kolbotn-damene mistet treneren midtveis i 2004-sesongen, dukket Erik Foss opp som redningsmann. Den sivile jobben gjorde at det kun ble med den halve sesongen. Etter det har han også vært sportslig leder i fotballgruppa i Oppegård i to sesonger.

Noen slappfisk har han imidlertid ikke blitt. Faktisk har han en tittel i beltet som særdeles få kan matche.

– Jeg er den eneste nordmann som har vunnet US Open, uansett idrett. Det skjedde i fotballgolf, hvor jeg har vært aktiv de siste årene. I tillegg var jeg i vinter i Nederland for å spille Champions League for Vålerenga. Det var i gåfotball. Vi møtte Newcastle, Real Betis, Schalke 04 med flere. Gåfotball er for øvrig noe man burde startet opp her i Oppegård også. Det er noe om alle kan være med på, og ha nytte av, avslutter «Fossern’n».