Kan mort forurense Kolbotnvannet?

Dette ble tatt opp av meg under åpent folkemøte om Kolbotnvannet onsdag 29. august.

Referansesak fra Gjersjøen

Tilstanden i Gjersjøen frem til midten av 1990-årene kan nyttes om referanse.

Oppblomstring av planteplankton (alger) var dominerende på 1960- og 70-tallet, og spesielt blågrønnalgene.

Etter 1985 ble disse algene redusert fra vel 90 prosent av det totale algevolum til mindre enn 10 prosent, mens grønnalger og kiselalger tok over dominansen. Dette var meget gunstig sett fra et vannkvalitetssynspunkt.

Les også: Kloakkutslipp fra Kolben hemmeligholdt i ett år

Nitrogensnivå og utsetting av gjørs

Årsaken til denne omveltningen i algesamfunnet, var ikke åpenbar, men forskerne fra NIVA pekte på to forhold som ble holdt sannsynlige.

Det ene var økning i konsentrasjonen av næringsstoffet nitrogen. Nitrogen, som er et plantenæringsstoff på linje med fosfor, synes ikke å stimulere algevekst i ferskvann.

Den andre sannsynlige årsaken til endringer i algesammensetningen tidlig på 1980-tallet, kan være indirekte effekter av utsetting av gjørs. Denne rovfisken (predatoren) ble satt ut i Gjersjøen i mai 1981, og det ble registrert vellykket formering gjennom flere år.

Vinn–vinn-situasjon

Allerede første sesong etter utsetting, ble bestanden av mort ute i de frie vannmasser, betydelig redusert av det som ble registrert i forgående årene. På denne måten kan presset på mortens føde i vannmassene, det millimeterstore krepsdyret Daphnia ha avtatt.

Denne har den egenskap at den filtrerer alger fra vannet, algemassene minskes jo flere krepsdyr av typen Daphnia som finnes i vannet. Er det mye mort i vannet, dess mindre Daphnia. Slik kan økobalansen (kjedereaksjonen) reguleres, og vi kan ha en vinn–vinn-situasjon.

Det vises til NIVA-rapporten om Gjersjøens utvikling 1972-93, utgitt i 1994.

Les også: – Dette lukter ille