Fikk Bærums-bank på hjemmebane
Mens Haaland og Benzema målte krefter i Champions League, ble det spilt en minst like viktig kamp på Østli kunstgress. I hvert fall hvis du spør de ute på banen.
Det er faktisk aldri for sent å oppleve fotballglede i sin reneste form. Det ble gårsdagens oppgjør i M55-klassen et godt bevis på.
Selv om nivået hos spillerne som entret Østli kunstgress kanskje ikke er helt på høyde med spillerne som på samme tid kjempet om finalebillett i Champions League, ble det en særdeles underholdende kamp mellom hjemmelaget Oppegård og bortelaget Øvrevoll Hosle (ØHIL) i M55-klassen tirsdag kveld.
Dette er altså forbeholdt spillere som er 55 år eller eldre og her er det 7-er fotball som gjelder. De siste prosentene med toppfart og spenst har kanskje forsvunnet gjennom årenes løp, men det er også bortimot det eneste. Vinnervilje, rappe meldinger, strøkne pasninger og gode angrep var det nemlig flust av. For ikke å snakke om underholdningsverdien de produserte.
Hadde det kostet penger å løse inngangsbillett på Østli arena, så hadde kampens eneste tilskuer (undertegnede) virkelig fått valuta for pengene. For mens Real Madrid og Manchester City kun klarte å putte én gang hver i det tv-sendte storoppgjøret, ble Oppegård Avis vitne til hele 13 scoringer!
Rutinert keeper
Dessverre, i hvert fall sett med lokalpatriotiske øyne, smalt de aller fleste inn bak Oppegårds eminente sisteskanse Dagfinn Main Mortensen. Det skal nemlig understrekes at 73-åringen (!) avverget langt flere farligheter, enn han lot passere. Ikke minst sørget han for orden i rekkene med sin tydelige stemme og klare beskjeder. Det var faktisk en fryd å stå og høre på de klare kommandoene.
– Jeg må holde litt orden på gutta, vet du. Og ja, det er like gøy med fotball fortsatt, gliste han i pausen.
Vi skal ikke ta klubbkarrieren steg for steg, eller år for år, men han har vært fast burvokter for Oppegård de siste ti sesongene. Planene om å legge opp finnes ikke.
Tøff start
Selv om entusiasmen var høy, innsatsen stor og meldingene kom tett som hagl, ble det en tøff kamp for hjemmelaget. Det tok da heller ikke mange minuttene før bortelagets Bjørn Arve Flatnes satte inn 0-1, etter utsøkt «tiki taka-spill» fra bortelaget. Etter drøye 10 minutter doblet Odd Egil Orøy ledelsen med en nydelig flikk.
Det var faktisk ikke før minuttet senere at Oppegård fant ut av ØHILs solide forsvarsmur, og produserte sin første sjanse. Den var det velkjente Stig Vangsnes som fikk, men ballen fant ikke veien til nettmaskene.
I stedet la nevnte Orøy på til 0-3 rett etterpå. Ikke direkte ufortjent, men akk så demotiverende. Akkurat da publikum, altså meg, kunne ane at luften allerede var i ferd med å gå ut av ballongen, dukket heldigvis Tron-Vidar Østerberg opp og satte inn 1-3 på en suser av et langskudd.
Det ble også pauseresultatet.
Drømmescoring
Hva som ble sagt i pausen, vites ikke, men det var «et annet» hjemmelag som entret banen i andreomgang. Eller, det var det for så vidt ikke i bokstavelig forstand, siden de ikke hadde en eneste innbytter. Moralen var i hvert fall tilbake hos de gule, og det gikk ikke mange sekundene før 2-3 var et faktum.
Da dro tekniske Svein Kirstistuen seg fri på sin høyreside, før han slo et innlegg selv Real Madrid-stjernen Vinicius Jr. ville vært misunnelig på. Inne foran mål hang Stig Vangsnes i lufta og stanget inn 2-3. Det eneste som manglet i øyeblikket var egentlig at han feiret ved å dra av seg skjorta, men slik oppførsel er tross alt lite vits i når den eneste tilskueren kommer fra lokalavisen.
Der og da kunne man ane en snuoperasjon, noe som på ingen måte ville vært verken utenkelig eller unormalt. Oppegård og ØHIL har utkjempet tøffe bataljer gjentatte ganger de siste årene, hvor flere av kampene har endt med slike snuoperasjoner.
Dro fra igjen
Slik skulle det imidlertid ikke gå denne kvelden, for da strammet gjestene fra Bærum til skruen. Først ble det 2-4 da Orøy sørget for å fullbyrde sitt hattrick, så ble det 2-5 ved Øivind Gladsø, 2-6 ved Halvor Klyfte og 2-7 ved Herman Berg.
Normalt sett hadde kanskje hjemmefansen valgt å forlate stadion på dette tidspunktet, men det ville vært både uprofesjonelt og svært dårlig nytt for dette referatet.
I stedet fikk vi med oss 3-7 ved Vagnsnes, 3-8 ved Frankrike-importen Philip Caillé, 3-9 ved Herman Berg og 3-10 ved Odd Egil Orøy.
– Dette glemmer vi gutta
Umiddelbart etter kampslutt rådet det en erkjennelse hos hjemmelaget om at de rett og slett ikke hadde vært gode nok denne kvelden.
– Dette glemmer vi gutta. Det er moro allikevel, så vi driter i dette, sa Tron-Vidar Østerberg, til sine lagkamerater.
– Hvordan var det utpå der da, spurte vi tomålsscorer Stig Vangsnes?
– Jeg slet litt med balltouchen i førsteomgang, men det gikk greiere etter hvert. Så var det litt synd at vi fikk fire raske i sekken, rett etter at vi reduserte til 2-3, oppsummerte han.
– Blir man like forbanna over slike ting i M55, som i G15, spør Oppegård Avis?
– Jaja, mer. Det er egentlig godt du ikke var her i fjor, sier Vangsnes og Main Mortensen, til latter fra lagkameratene. – Vi slo dem vel i begge kampene i fjor, men det er kanskje ikke alle som har trent like godt i vinter. Og så merket vi godt at vi ikke hadde innbyttere, sier Vagnsnes.
Fotballpraten ruller og går, om den dårlige dagen på jobben, om overganger som ikke ble tatt, om touch som ikke satt, brudd i mot og brente sjanser. Tonen skifter fort fra skuffelse til positivitet.
– Få med at vi vant 7-1 i forrige kamp, så vi ble kanskje litt cocky i dag. Vi skal ta dem når vi møter dem borte, gliser Vangsnes.
PS: Dersom du er M55-kvalifisert, har sånn noenlunde orden på touchen og har lyst å ikle deg deg gule og svarte drakta fra tid til annen, så anbefaler vi å sende en e-post til lagleder Tron-Vidar Østerberg på tronvidar@hotmail.com eller spydspiss Stig Vangsnes på svangsne@online.no.
