Et cupeventyr

Første kamp er allerede klokka 9, så her gjelder det å være våken når kampen settes i gang. Det er likevel en trøtt gjeng som møtes til oppvarming.

Oppegård Young Boys har aldri vært noen morgenfugler. Ei heller denne gang. Det blir en kalddusj i første kamp i gruppespillet med stygge tall. Gutta henger med hodet.

Maskineriet i gang

Motiverende ord må til. Hva trenergruppen sier er usikkert, men det virker. Neste kamp feies motstanden av banen. Sjansen for sluttspill lever. Nå går det slag i slag, motstander etter motstander blir for små når det gule maskineriet er i gang. Innsats, vilje og ferdigheter. Det er ingen som henger med hodet lenger.

A-sluttspill er en realitet. «Hvem møter vi i kvarten? «Er de gode?» Det gjøres mye research nå. Et ukjent lag. «Hvordan har de gjort det i serien?»

Gutta får beskjed om å ikke være så opptatte av motstanderen, heller fokusere på eget spill. Tett oppi når de har ballen, ikke gi dem tid. «Bredde når vi har ballen». Akkurat det samme som de har hørt før hver kamp. Både spillere og tilskuere er spente da kampen blåses i gang, dette er jo tross alt vinneren av en annen pulje. Spillerne følger instruksjonene de har fått, spiller bredt og skaper muligheter. Ikke lenge etter at kampen er satt i gang suser det en ball i nettmaskene bak motstanderens keeper. De gir seg ikke og får et godt overtak. 3-0 i målprotokollen. En vanvittig glede da fløyta signaliserer kampslutt.

Finale lokker

Semifinale neste hinder. Gutta begynner å snakke om finale, om å ta hjem den gjeveste medaljen. Trenerne er litt mer balanserte. Neste kamp, neste hinder. Samme instruksjoner. «Aggressive i gjenvinningsspillet, bredt i banen når vi har ball.»

De går ut på banen med selvtillit nå. Slitne ben jobber hardt, henter ut litt til. Tar det ekstra løpet for å hjelpe forsvaret. Det er ikke tvil om at en finale lokker i bakgrunnen. Innsatsen gir uttelling. Sluttresultatet sier 4-1 til Oppegård. Noen fantastiske jubelscener utspiller seg på banen.

Å være tilskuer til dette er bare helt fantastisk. Dette er ekte glede, en felles glede om å oppnå noe sammen. Et lag med forskjellige forutsetninger som klarer å samles om et felles mål.

Det går ikke lang tid før gledesrusen har lagt seg, fokuset rettes mot neste store oppgave, Finale i A-sluttspill. «Hvem møter vi?» En liten kalddusj å finne ut at Bøn1, motstanderen fra dagens første kamp, er siste hinder. En kamp man har forsøkt å glemme...

Intens spenning

Da lagene entrer matta er det en spent stemning. Spillerne ser veldig fokusert ut, tilskuerne biter negler. For å bruke et litt slitt utrykk, her er virkelig spenningen til å ta og føle på.

Dommeren setter i gang spillet, det bølger frem og tilbake. Det er ikke tvil om at gutta har våknet. Her kommer det ikke noe gratis. Dessverre får Bøn det første målet, et mål som alle med et snev av rettferdighetssans mener er offside. Cup er cup, ballen er rund og dommeren dømmer. 0-1 til pause, men ingen hengende hoder. Kampen lever!

2. omgang blåses i gang. Spenningen på tribunen er intens. Sterke Bøn ruller opp et fantastisk angrep og 0-2 er et faktum. Gutta i gult gir seg ikke, jobber og sliter, og presser til tider høyt. 1-2, kampen lever igjen. Vi fortsetter det høye presset, kampen nærmer seg slutten.

Det går som det ofte gjør for et lag som presser høyt. En rask kontring i fleisen og 1-3 til Bøn. Kampen er punktert. Gutta henger med hodet og er litt skuffet, men det går ikke lang tid før smilene kommer tilbake. «Vi vant 2. plass» høres på vei til premieutdeling. 2. plass i et A-sluttspill er mer enn godkjent. Det er vi alle enige om.