Skulle møte svensker – vant i stedet gjev pris!
Inger Marie Kalleklev vant i dag prisen for årets ildsjel. Blant annet for sin innsats på Syhjørnet. – Jeg har akkurat lært hvordan man syr inn buksa når rumpa blir liten, sier hun.
Mandag formiddag trodde Inger Marie Kalleklev hun skulle bruke på å fortelle svensker fra Solna kommune i Sverige om hvordan Syhjørnet fungerer. Lite skjønte hun da det var ordføreren i en helt annen kommune som dukket opp. Nemlig Cecilie Dahl-Jørgensen Pind i Nordre Follo kommune.
Se reaksjonen da hun fikk den gjeve prisen:
– En skikkelig ildsjel
Prisutdeler, Pind, var svært imponert over alle skussmålene Kalleklev har fått.
– Hun har vært veldig aktiv på Frivillighetssentralen her på Kolbotn i mange, mange år. Hun har ansvar for det som heter Syhjørnet hvor hjelper til å sy, reparerer og fikser ting. Hun er også med i Nabohjelpen, hjelper til på markedsdager når de har det og er mer på Fikse-dager. Her har vi med en skikkelig ildsjel å gjøre, sier Pind til Oppegård Avis.
Etter utdelingen fortalte «sydama» mer om hva de holder på med på Syhjørnet hvor folk kan komme å få hjelp med å fikse bukser og plagg. Selv forteller hun at hun er selvlært.
– Jeg er i utgangspunktet selvlært, men når vi hadde et kurs her en gang skjønte jeg at jeg kunne mer enn instruktøren forteller hun ordføreren og legger til informasjon om de ferskeste ferdighetene:
– Jeg har akkurat lært hvordan man syr inn buksa når rumpa blir liten forteller hun til forsamlingen som syntes utsagnet var morsomt.
Savnet ikke svenskene fra Solna kommune
– Jeg ante ingen ting om dette, men det var jo kjempegøy. Jeg savner ikke svenskene akkurat nå, sier Kalleklev til Oppegård Avis.
Hun forteller at gleden ved å glede andre er det som driver henne.
– Jeg holder jo på med dette fordi det gir meg glede å glede andre. Det har vært veldig fint å noe å ha noe å gjøre etter at man ble pensjonist, ikke bare sitte hjemme, sier hun.
Kalleklev som bor på Rikeåsen forteller at hun drømmer om kunne arrangere sykurs, men at kapasiteten på det rommet de disponerer i Kolben er for lite.
– Det er for mye folk og for liten plass. Nå håper vi at vi kan overta Venleik og at det kan bli et slags «Frivillighetens Hus», sier Kalleklev til slutt.
