HOGSTEN I KANTSONEN: Flere løvtrær ble saget ned langs Kolbotnvannet mandag 29. juni. Til vinteren kommer kommunen til å fjerne delerav kantvegetasjonen i tre områder rundt Kolbotnvannet (Veslebukta, Jordbærsletta og Nordbukta). Foto: Karen Lorch-Falch Lind
HOGSTEN I KANTSONEN: Flere løvtrær ble saget ned langs Kolbotnvannet mandag 29. juni. Til vinteren kommer kommunen til å fjerne delerav kantvegetasjonen i tre områder rundt Kolbotnvannet (Veslebukta, Jordbærsletta og Nordbukta). Foto: Karen Lorch-Falch Lind

Fikk grønt lys fra Fylkesmannen – Snart skal deler av kantvegetasjonen rundt Kolbotnvannet fjernes

I løpet av vinteren skal kommunen fjerne deler av kantvegetasjonen i tre konkrete områder rundt Kolbotnvannet: ved Veslebukta, Jordbærsletta og Nordenga.

Publisert Sist oppdatert

Det var for ett år siden at kommunen sendte søknad til Fylkesmannen og ba om dispensasjon til delvis fjerning av kantvegetasjonen i tre områder rundt Kolbotnvannet (Veslebukta, Jordbærsletta og Nordenga).

Fakta om Kolbotnvannet

  • Kolbotnvannet er et langstrakt vann i retning nord-sør.
  • Lengden er ca 1,75 km og bredde på 0,27 km.
  • Innsjøen er liten med et areal 0,29 km2.
  • Innsjøen består av to bukter i nordenden, Veslebukta og Storebukta.
  • Den har to øyer, Vesle- og Storøya.
  • Innsjøen har store vannkvalitetsproblemer som følge av blant annet for høyt innhold av næringssalter.
  • I den nordre delen mot Kolbotn sentrum og langs hele østre bredde til Nordenga i syd er strandsonen helt eller delvis påvirket av inngrep knyttet til småhusbebyggelse.
  • I den sydlige enden pluss langs hele vestsiden mot Kantoråsen er vegetasjonen i kantsonen intakt og har naturpreg.

Kilde: Dispensasjonen fra Fylkesmannen fra 21. oktober 2020

Kommunen skrev i sin begrunnelse at de ønsket å få bedre visuell kontakt med vannet fra områdene på land. Det var også ønskelig å sikre god sosial kontroll for å forebygge "uønsket adferd" langs stier og på flytebryggene samt å legge til rette for at områdene skal bli mer attraktive som friluftsområder.

Før hekkeperioden

I tillegg til tynning av vegetasjonen i kantsonen i Veslebukta søkte kommunen om å ta ut cirka 20 grantrær med en diameter på 15 til 20 cm ved Jordbærsletta. Ved Nordenga søkte kommunen om å felle fire løvtrær i kantsonen ved flytebroen over til Storøya.

De omsøkte tiltakene skulle utføres i løpet av vinteren, før hekkeperioden.

Fylkesmannen har ikke sendt søknaden på offentlig høring, men skriver at det har kommet inn en uttalelse via en privat person (naturforkjemper Karen Lorch-Falch Lind fra Kolbotn) og en klage med protest fra Naturvernforbundet, hvor de har bedt Fylkesmannen om å avslå søknaden fra kommunen.

Naturforkjemperne mener at kommunens argumenter om utsikt til vannet ikke kan ha fortrinn fremfor hensynet til biologisk mangfold. De har også påpekt at den samlede belastningen på naturen i området og på vannet er stor.

I slutten av februar i år var representanter fra Nordre Follo kommune og Fylkesmannen på befaring rundt Kolbotnvannet i de tre områdene med planlagte inngrep.

Les også: – Nordre Follo skal være like bra enten du bor i nord eller syd, øst eller vest

Uønsket adferd langs stier og på flytebryggene

Kommunen skriver i sitt tilsvar at de er enig med de lokale naturforvalterne i at hensynet til naturmangfoldet må veie tungt, men at det allikevel er nødvendig å vekte behovet for skjøtsel tyngre enn å la kantsonen vokse seg enda tettere.

"Det er meldt om uønsket aktivitet på bryggene ettermiddag og kveld når det er færre folk i sentrum. Kommunen har fått flere henvendelser om at flytebryggen med benker oppleves som noe tilbaketrukket, og at området oppleves som utrygt på kveldstid. Det er kommunens oppgave å sikre gode og trygge offentlige uterom", skrev kommunen.

Les også: Utbyggeren fikk grønt lys til å hogge ned titalls trær i kantsonen

Vil fortsatt bygge bro over Kolbotnvannet

Kommunen har også påpekt at de har et pågående prosjekt hvor det ses på muligheten for å «myke opp» Øvre og Nedre torg på Jan Baalsruds plass med en sammenhengende blågrønn struktur. Det sistnevnte innebærer at det på sikt skal tilrettelegges for mer vegetasjon, og at vannet skal trekkes lenger opp mot torget.

Kommunen har også påpekt at det i områdereguleringsplanen for Kolbotn sentrum er regulert inn en turvei langs hele Veslebukta, og at på sikt skal turveien knyttes med en bro fra Båtsleppa over til Tangen.

Våren 2019 anbefalte rådmannen i tidligere Oppegård å utlyse en arkitektkonkurranse for den nye broen over Kolbotnvannet. Byggekostnadene, som omfatter prosjektledelse, byggeledelse, planlegging og prosjektering, var da anslått til å være 18,6 millioner kroner. I tillegg var det lagt inn et påslag på 28 prosent pluss et påslag på 30 prosent for å tydeliggjøre usikkerhetene i modellen.

Les også: Foreslår arkitektkonkurranse for ny bro over Kolbotnvannet

Flere inngrep de siste fem årene

Mariella Nora Isabella Filberg Memo, tidligere leder og nåværende styremedlem i Naturvernforbundet i Nordre Follo, og flere andre lokale naturforkjempere har kjempet for bevaring av vegetasjonsbeltet ved Kolbotnvannet i mange år.

For fem år siden fjernet tidligere Oppegård kommune vegetasjonen like ved Kolben og på flere andre steder i kantsonen. På østsiden i Veslebukten ved Generasjonsparken ble busksjiktet fjernet helt ned til vannkanten, inkludert gamle oretrær med vegetasjonen rundt.

2015: Slik så området ved Kolben før og etter tiltakene i 2015.
2015: Slik så området ved Kolben før og etter tiltakene i 2015.

De ovennevnte tiltakene ble gjennomført uten tillatelse fra Fylkesmannen. Etter avsløringen måtte kommunen legge seg flat og beklage. "Fremtidige tiltak med skjøtsel i bukten vil ikke bli gjennomført uten å konferere med Fylkesmannen", lovet kommunen i 2015.

Visste du at?

  • Ifølge World Wildlife Funds (WWF) Living Planet Report 2020 er det biologiske mangfoldet globalt redusert med 68 prosent fra 1970 til 2016.
  • I den gjeldende kommuneplanen for Nordre Follo er det slått fast at Nordre Follo skal bidra til å nå det nasjonale målet om stans av tap av naturmangfold.
  • Det sistnevnte innebærer blant annet at kommunen må rette innsatsen inn mot bevaring av leveområder og blågrønne strukturer, samt reduksjon av påvirkningsfaktorer som har negative effekter på naturmangfoldet.
  • Som ledd i dette arbeidet, er det vedtatt utarbeidet en egen kommunedelplan for naturmangfold. Arbeidet med planen er påbegynt, og det legges opp til ferdigstillelse av denne i 2022.
  • Kilde: Rådmanns forslag til Strategi- og handlingsplanen for 2021-2024 fra 23. oktober 2020

Fikk grønt lys fra Fylkesmannen

Denne gangen fikk kommunen grønt lys til hogsten. Onsdag 21. oktober ble det oversendt et brev fra Fylkesmannen med et vedtak, som kan påklages innen tre uker.

Fylkesmannen har gitt kommunen tillatelse til delvis fjerning av kantvegetasjon i Veslebukta, Jordbærsletta og Nordenga, men på følgende vilkår:

  • Alt kvist og hogstavfall skal bringes ut av området.
  • Fresing av kvist og hogstavfall på stedet tillates ikke.
  • I Nordbukta skal ikke noen trær felles før det er prøvd ut om oppstamming av trærne gir tilstrekkelig effekt.
  • Arbeid tillates ikke i periodene fra og med 15. mars til og med 1. juni.
  • Tillatelsen gjelder frem til og med 31. desember 2021.
  • Fylkesmannen skal varsles i forkant av hogsten. En kortfattet rapport skal oversendes Fylkesmannen etter endt hogst.

Kritisk til vedtaket

KANTVEGETASJON: – Kantvegetasjonen er blant annet stedet der fuglene ved flytebryggen flyr, sitter, spiser, synger, svømmer og bor, påpeker Karen Lorch-Falch Lind fra Kolbotn. Foto: Karen Lorch-Falch Lind
KANTVEGETASJON: – Kantvegetasjonen er blant annet stedet der fuglene ved flytebryggen flyr, sitter, spiser, synger, svømmer og bor, påpeker Karen Lorch-Falch Lind fra Kolbotn. Foto: Karen Lorch-Falch Lind

Mariella Nora Isabella Filberg Memo i Naturvernforbundet i Nordre Follo reagerer kraftig på det ovennevnte vedtaket. Hun påpeker at den naturlige kantsonen er svært viktig for mange arter, også truete arter, og at området er under et sterkt press fra omkringliggende utbygging som allerede har medført omfattende naturtap.

Memo påpeker også at Kolbotnvannet er til dels svært forurenset, noe som tilsier at en intakt kantsone som filtrerer næringssig er viktig å opprettholde.

– Fylkesmannens vedtak er et stjerne-eksempel på bit-for-bit-forringelse og ødeleggelse av natur som er hovedårsaken til at det går den gale veien for naturen og biomangfoldet, sier den engasjerte kvinnen fra Kolbotn.

Hun påpeker at Norge ikke har klart å nå et eneste av de 20 aichimålene (red. anm.: målene i FNs konvensjon om biologisk mangfold for å stanse naturtapet innen 2020).

– Allikevel fortsetter vi praksisen som er hovedårsaken til naturødeleggelsene. Bit-for-bit forringes og ødelegges naturen, og vi klarer ikke å se de samlede belastingene av denne praksisen. Det er "business as usual" som råder, sier hun.

Glad for vedtaket

Eivind Wremer (78), som bor i Strandliveien, er glad for vedtaket. Som en av de nærmeste naboene til Veslebukta mener han at kantsonen så mye bedre ut for fem år siden da kommunen tynnet ut vegetasjonen der enn nå når det fremstår som gjengrodd.

VESLEBUKTA I 2015 OG I 2020: Eivind Wremer (78), som bor i Strandliveien, mener han at kantsonen i Veslebukta så mye bedre ut for fem år siden da kommunen tynnet ut vegetasjonen der.
VESLEBUKTA I 2015 OG I 2020: Eivind Wremer (78), som bor i Strandliveien, mener han at kantsonen i Veslebukta så mye bedre ut for fem år siden da kommunen tynnet ut vegetasjonen der.

– Det er viktig at folk kan se og oppleve mest mulig av den vakre naturen i sentrum. Jeg gleder meg over det vakre landskapet, men har, dessverre for noen, ikke samme evne til å nyte kratt og ugress, og særlig når de gjengrodde områdene brukes som skjulested ved omsetting av narkotika, sier 78-åringen fra Kolbotn.