Reagerer på kraftig avgiftsøkning fra kommunen

Som det mye annet, har også gebyrene du betaler til kommunen for blant annet vann, avløp og renovasjon skutt i været for 2023. Både forbruk og abonnementsgebyr har fått en solid oppjustering, og ikke uventet har flere lesere kontaktet Oppegård Avis.

– Jeg ønsker at dere ser nærmere på økningen i kommunale avgifter som dumper ned i postkassene nå. Den prosentvise stigningen er jo helt hinsides og trenger en forklaring, skriver en innsender som ønsker å være anonym.

Fikk det som han ønsket

Nivået på årets kommunale avgifter ble behandlet av lokalpolitikerne før jul i fjor. Kommunedirektør Øyvind Henriksen ønsket «seg» en solid økning, og det fikk han gjennomslag for i kommunestyret, anført av flertallspartiene Ap, V, MdG, SV, Sp og U.

Ifølge et regnestykke vi har mottatt fra en innbygger i kommunen, er økningen i kommunale avgifter slik:

Pris forbruk vann - økning 31,93%

Pris forbruk avløp - økning 19,88%

Abb. vann - økning 30,20%

Abb. avløp - økning 35,10%

Dyre dråper

Med utgangspunkt i en bolig med årsforbruk av vann på 120 kubikk, ett pipeløp og standard abonnement for renovasjon, blir regnestykket til innsenderen slik:

Årsgebyret vil totalt øke fra 15.029 til 18.234 i 2023.

Økningen er på 3.205 kroner og tilsvarer 21,3 prosent.

Gebyrene fordeler seg slik på de ulike tjenestene i 2023 (2022-tall i parentes):

Vann: 6 521 (4 969)

Avløp: 7 928 (6 254)

Renovasjon 240 liter: 3 361 (3 409)

Feie- og tilsynsgebyr: 424 (398)

Tar igjen etterslep

Ifølge ordfører Hanne Opdan (Ap) er problemstillingen innbyggeren tar opp så betimelig at hun synes det fortjener et utfyllende svar:

– Avgiftene til vann og avløp går kun til å dekke utgiftene kommunen har til å sikre vannforsyning og ett godt avløpssystem. Kommunen har ikke lov til å bruke disse avgiftene til å øke kommunens inntekter, begynner ordføreren

Ifølge Opdan har det vært et politisk ønske om å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, spesielt i gamle Oppegård kommune. Hun understreker at investeringene som er gjort, er gjort for å redusere kostnadene til vannforsyning, hindre forurensning og sikre vann og avløp for framtiden.

– Uten disse investeringene ville vi fått enda høyere avgifter på sikt, sier Opdan.

I regnestykkene over skilles det mellom abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Akkurat som for strømregningen, der man betaler en pris til nettselskapet for nettleie, og en forbrukspris til strømselskapet, er abonnementsgebyret tilsvarende nettleien, og forbruksgebyret tilsvarende strømregningen.

• Abonnementsprisen er basert på kostnader knyttet til investeringer i vann og avløpsnettet,

• Forbruksgebyret er basert på løpende kostnader for produksjon av vann, innkjøp av vann og drift av ledningsnettet.

Derfor øker det kraftig

Slik forklarer Opdan økningene for abonnementsgebyret og forbruksgebyret:

Abonnementsgebyr:

– Kommunen finansierer investeringene sine ved opptak av lån. Akkurat som for de private husholdningene har rentene på disse lånene økt kraftig det siste året. Økningen i abonnementsgebyrene for vann og avløp kommer primært som følge av økte renter på disse lånene, samt økte kapitalkostnader grunnet nyinvesteringer.

Forbruksgebyr:

– Forbruksgebyret for vann er sammensatt. Tidligere Oppegård kommune hadde eget vannverk ved Stangåsen som leverte vann Oppegård kommune og Ås kommune, mens Ski kommune kjøpte vann av Oslo kommune. Nordre Follo kommune leverte derfor ved inngangen til 2020 vann til omtrent halvparten av innbyggerne fra Stangåsen og halvparten av vannet fra Oslo kommune. Egenprodusert vann ved Stangåsen er for kommunen betydelig rimeligere enn vann vi kjøper fra Oslo. Begge forbruksgebyrene øker kraftig grunnet en svært stor prisstigning på de viktigste innsatsfaktorene for vannproduksjon og distribusjon, samt avløpshåndtering og innsamling. Disse er primært materialkostnader, strøm og drivstoff. Dette ser vi igjen i både investeringsprosjekter og i driften.

Tetter rør som lekker

Vanntap fra rør som lekker har vært et gigantisk problem i gamle Oppegård i mange år. Ordføreren forteller at Nordre Follo kommune fortløpende jobber med å tette vannledningene.

Målet er å minimere lekkasjen fra distribusjonsnettet, og dermed kjøpe mindre vann fra Oslo.

– De siste tre årene har vi redusert lekkasjeprosenten fra omtrent 40 % til i overkant av 20 %. For hver liter vann vi leverer fra eget vannverk reduserer vanngebyret for innbyggerne.

Ifølge Opdans beregninger har reduksjonen vært ganske massiv de siste årene.

Før sammenslåingen (i 2019) beregnet man lekkasjen i Oppegård til ca. 50 %, mens man i Ski lå på ca. 20 %. Ved sammenslåingen i 2020 ble vannlekkasjer beregnet til 43 % for hele Nordre Follo kommune. Ved starten av 2021 ble vannlekkasjer beregnet til 28 %. Ved starten av 2022 ble vannlekkasjer beregnet til 24 % og antatt lekkasje ved inngangen til 2023 er ca. 20 %.

– Etter sammenslåingen har vi ikke separate tall for gamle kommuner, men det er lagt ned en stor innsats i lekkasjetetting i området fra Kolbotn til Greverud. Tidligere gikk pumpestasjon på Nedre Ekornrud i overløp hver gang det regnet. Nå er det kun de aller største nedbørstilfellene som fører til overløp, mener Opdan.

Villet eller tvunget politikk?

Det er fristende å tenke at mindre lekkasje skulle tilsi lavere avgifter, men så enkelt er det altså ikke ifølge ordføreren. Og på spørsmål om dette er en villet eller tvunget politikk, svarer hun slik:

– Det er en villet politikk å investere i en trygg og god vannforsyning. Det er en tvunget politikk å måtte betale for vedlikehold som burde vært gjort for mange år siden. Det er uunngåelig at økte utgifter på selvkostområde ikke reflekteres i de kommunale avgiftene. Investeringene som gjøres i vann og avløpsnettet gir allerede effekter på gebyrene. Utfordringene er at prisstigningen er høyere enn det vi klarer å ta inn i besparelser, både når det gjelder prisstigning på innsatsfaktorene og økningen i kapitalkostnadene som følge av økte renter. Investeringene gjøre utfra flere hensyn enn de økonomiske. Særlig innenfor avløp er reduserte lekkasjer og tilsig til vassdrag et viktig hensyn. Det er politisk prioritering å få et rent Kolbotn vann, dette er noen av de tiltak på veien til å lykkes med det, fortsetter hun.

All den tid Opdan representerer Arbeiderpartiet syns vi også det er betimelig å stille spørsmålet om hvordan hun synes de store økningene rimer med valgutspillet om at «nå er det vanlige folks tur»?

Dette spørsmålet ble derimot stående ubesvart i Opdans e-post.

Vil ha kostnadene ned

En politiker som sier han vil jobbe for å få kostnadene ned igjen, er FrPs gruppeleder Knut Tønnes Steenersen. Han kjøper store deler av Opdans forklaringer rundt oppdatering av VA-anlegg, men mener man i fremtiden bør se på alternative løsninger for å kunne påføre innbyggerne lavere kostnader.

– Jeg tenker at kostnaden må ned så fort VA-anleggene er oppdatert og utbygningen på Svartskog er ferdig. Så må vi nøye gå gjennom hvordan vi driver disse tjenestene, for at denne skal drives så rimelig og effektivt som mulig. Kan vi få inn private på noe av dette hvis det lønner seg, spør Steenersen.

Han er enig i at politikerne har et ansvar for å ikke påføre innbyggerne for store kostnader.

Selv om dette ikke går på kommunens eget budsjett, så må vi ha fokus på økonomien siden dette går direkte på innbyggernes lommebok. Jeg kan ikke kvalitetssikre de tallene som dere oppgir, men på generelt grunnlag har vi som politikere har et ansvar for at disse kostnadene reduseres for innbyggerne våre. Dessverre tror jeg vi er litt alene om å bekymre oss for dette, sier Steenersen.

Ubesvarte spørsmål

I arbeidet med denne saken har vi stilt følgende spørsmål til kommunedirektør Øyvind Henriksen:

- Hva tenker du om disse tallene sett i lys av folks nåværende privatøkonomi?

- Hvorfor har det økt så mye?

- Hvordan ligger prisene og prisoppgangen i forhold til andre kommuner?

- Som vanlig rammer slike hopp de mest utsatte. Frykter du at det kan bli for dyrt for «folk flest» å bo i Nordre Follo kommune?

Vi har ikke mottatt noe svar fra kommunedirektøren.