Hvert år gir denne gjengen ut noe «alle» i Oppegård venter på i november
Historielagets kalenderårbok for 2025 er nå til salgs og denne gangen er det «sang, dans og litt til» som er temaet. Her vil de aller fleste finne referanser de kjenner til.
– Etter vi startet å jobbe med dette er det helt tydelig. Oppegård har alltid vært en kulturkommune, sier Ole Kjedsberg Endresen til Oppegård Avis.
Det kommer vi tilbake til, men før det tar vi det grunnleggende. Oppegård Historielag har de siste 33 årene gitt ut en kalenderårbok, i fjor var temaet Ingiergodset. Dette var lokalhistorie med stor H.
I år har derimot de lokale historikerne lagt svart-hvitt-bildene til side og pløyd seg gjennom Oppegårds kulturhistorie og her lover de både fargebilder og moderne QR-koder.
– Totalt tror jeg vi snakker om 1000 sider med lokalhistorie samlet inn i dette heftet, sier Endresen som sammen med Gunnar Rogneflåten, Severin Breivik, Terje Fredriksen, Siri Iversen, Ragnfrid Kirkeberg Pedersen og Terje Ilje har laget kalenderårboken for 2025.
Oppegård har alt og litt til
Det unike med kulturlivet i Oppegård er at det sprer seg fra gammaldans til heavy metal. I Oppegård finner du Norges eneste familiekor som utelukkende består av mannlige sangere fra en og samme familie. Nordre Greverusmannskor heter de og artikkelen om dem er verdt minst halve prisen av kalenderårboka som du får kjøpt på Norli, på biblioteket, i de fleste dagligvarebutikker i Oppegård og hos Lenes Café som er nytt utsalgssted av året.
Andre spektakulære historier fra det lokale kulturlivet er blant annet korpsturer til Kina og olympiaden i Grenoble, Turboneger som skal ta mye av æren for suksessen til Pamparius, men som også er et resultat av at heavy metal som sjanger spredte seg fra Oppegård og ut i verden. Vi møter også ulike kor, symfoniorkester og ikke minst Oppegård Amatørteaterlag, for å nevne noe mer.
Historielaget lar oss heller ikke gå uten å være sikker på at vi har fått med oss Hans Knutsen sin betydning for utviklingen av det lokale korpslivet.
– Knutsen, som mange andre, kom flyttende til Oppegård og tok med seg musikken. Han startet korps, skrev noter for hånd, ordnet og tilrettela. Hans påvirkning på kulturlivet spredde seg til hele Follo, sier Endresen.
Hvis du ikke vet hvem Hans Knutsen er kan vi fortelle at han er å finne som statue på Jan Baalsruds plass og står i dag og ser på Kolben, Oppegård og Nordre Follos maktsymbol når det kommer til kultur.
– Jeg skjønner ikke at de hadde tiden
Terje Fredriksen forteller at han selv var aktiv i korpsmiljøet rundt Kolbotn pike- og guttemusikkorps på 60-tallet.
– Det er rett og slett veldig imponerende hva folk fikk til på den tiden. Jeg skjønner ikke at de hadde tiden til alt. Da jobbet man jo også på lørdager.
– Jeg var jo selv aktiv på foreldresiden i Kolbotn pike- og guttemusikkorps og var med på korpstur til Grenoble under olympiaden i 1968, sier han.
Endresen legger også til noen siste ord.
– Det er i alt også veldig spennende å se hvordan folk og foreninger har vært kreative med å finansiere alt fra utstyr, instrumenter og lokaler oppigjennom årene. Også er det verdt å merke seg at Oppegård kommune var en av de kommunene som startet kulturskole før det ble en plikt, avslutter Endresen med.
