Pride på Høyås: – Det er mange som er imot, det synes jeg er rart.
Både beboere, ansatte og familie var med å feiret Pride med en skikkelig parade på Høyås.
Til rytmene fra Madonna, Cher og Abba slynget det som kanskje er kommunens lengste pride-tog seg gatelangs fra Høyås og gjennom Kornmoenga.
Trist med så mye hat
– Nei, jeg kjente ingen, sier Bjørn på 92 år til Oppegård Avis på spørsmål om han kjente noen homofile i gamledager. Han bor på Høyås sammen med kona si, som dessverre ikke var i form til å være med på paraden.
– Vi visste nok at det kunne være sånn med noen, og har nok fått bekrefta det siden, men det var ingen som sa noe, forteller han.
– Ikke engang de vi dreiv idrett med og kjente veldig godt fortalte noe. Det er jo mye som har forandret seg sier han, men anerkjenner at vi ikke er helt i mål.
– Det er mange i samfunnet som er imot, det synes jeg er rart. Det er så trist med så mye hat.
Det skal være trygt
– Det er viktig for meg at alle som jobber i kommunen blir sett, hørt og respektert sett, forteller Tom-Harald Isakka-Dahl som er avdelingsleder på Høyås bo- og rehabiliteringssenter, og en av ildsjelene bak Pride-arrangementet.
– Det skal være trygt å være seg selv, og man skal møtes som den man er, forteller han engasjert.
Selv er Tom-Harald godt gift med en annen mann.
– Vi inngikk partnerskap i 1994, et år etter at partnerskapsloven trådte i kraft, og så ble det gjort om til likeverdig ekteskap i 2009, da den nye ekteskapsloven ble innført.
– Det er jo motsetningen til hva beboere her har opplevd. De har levd i en tid da homofili var forbudt, det var først i 1972 at loven som gjorde det straffbart å være homofil ble fjernet, forteller Tom-Harald.
– Det er garantert noen i den gruppen som nå bor på eldreinstitusjoner som har holdt legning skjult hele livet, sier han.
Han har også med seg datteren sin Syrena. Hun har altså to pappaer og synes det er kjempeviktig å markere Pride.
– Jeg synes det er trist at ikke alle får elske den man vil, sier hun.
En generasjon i skjul
Virksomhetsleder på Høyås, Kristine Lund forteller at de markerer Pride blant annet for å sette fokus på eldre med annen legning
– Jeg er stolt og rørt over alle som har møtt, og alle som har pyntet seg, sa hun i talen sin da hun offisielt åpnet dagens Pride-markering.
– Beboerne våre tilhører en generasjon hvor homofile har måtte leve i skjul. Denne generasjonen har ikke opplevd så mye inkludering og mangfold.
– Men vi vil jobbe for at alle skal vite at det er trygt å være den man er her på Høyås.
– Dette er en feiring som er viktig for meg. Mange har måtte skjule en viktig de lav seg selv. Det dere gjør her er å fremme aksept og likeverd, sa ordfører Cecilie Pind i sin tale da hun bidro i åpningen av arrangementet.
Moro og viktig
– Jeg synes Pride er veldig moro, sier Brit Christensen, som går i sitt andre Pride-tog.
– Vi har det gøy, i fjor spilte de ABBA så det ljomet, smiler den blide 84-åringen, men er også opptatt av alvoret i Pride.
– Det er jo et viktig arrangement for en stor gruppe, og det gjør det ekstra fint, sier hun før hun må suse av gårde for å ta igjen paraden i den elektriske rullestolen.
På London Pub da det smalt.
Aase Eriksen er en av beboerne på Høyås som synes det er en fin markering. Hun forteller også at hun heller ikke visste om eller kjente noen homofile i gamle dager.
– Men dette er en fin markering, sier hun
Eriksen danner baktroppen i paraden sammen med Lise Randem, som jobber på Høyås. Hun også er enig i at det er en viktig markering, og forteller at det har kommet tett på at det ikke er bare lett å være homofil i Norge i dag.
– Datteren min er ikke skeiv, men hun har gode venner som er det, og hun var sammen med dem på London Pub da det smalt i 2022, forteller hun alvorlig.
Og det er ikke bare en gang i året man skal være opptatt av likeverd og mangfold.
– På Høyås prøver vi å være åpne og inkluderende på heltid, avslutter hun.
