– Jeg roper ikke på DOGA og Elon Musk, men en sunn norsk loftsrydding støtter jeg opp om

NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. 

Knut Oppegård er kommunestyremedlem og gruppeleder for Høyre. I sommer har han hatt tid til å reflektere litt over livet og politikken, og deler her noen tanker om utviklingen i kommunen og regionen vår.

Kriminalitet

Tidlig i juli ble vi vitne til en alvorlig hendelse i kommunen vår der en mindreårig uaktsomt forvoldte både død, alvorlige brannskader og betydelig materielle skader. Samme person hadde et større antall åpne saker mot seg til tross for sin unge alder. Gutten er hjemmehørende i en nabokommune, men vi kjenner til mindreårige også i vår kommune som utviser grenseløs oppførsel der samfunnet tilsynelatende står uten virkemidler. Politiet kan ikke gjøre annet enn å kjøre vedkommende hjem (evt. til institusjonen ungdommen bor på). Foreldre har ofte gitt opp og i tilfelle institusjon har denne ikke lov til fysisk å hindre vedkommende å bevege seg fritt, og domstolene kan ikke ilegge straff som virker pga. lovbryterens unge alder.

Samfunnet har med andre ord stilt seg selv sjakk matt i møte med grenseløse unge. Min partikollega Peter Frølich har kåsert over temaet i en større avis under temaet «Hanskene av mot unge lovbrytere». Det er vanskelig ikke å være enig. Det er trist at unge mennesker ender i en situasjon der de mangler sunne rollemodeller og opptrer som om de ikke har grenser eller rammer. Men når så galt har skjedd, kan vi ikke sitte med hendene i fanget. Barnevern, politi og rettsvesen må gis virkemidler som hindrer at samfunnet påføres ubotelig og utålelig skade.

Uten sammenligning for øvrig opplevde jeg nylig selv innbrudd i sameiets sykkelbod der min relativt nye og høyt elskede sykkel ble stjålet. Hele opptrinnet ble fanget opp på sameiets videoovervåkning og materialet er oversendt politiet sammen med anmeldelsen. Jeg er nå veldig spent på om lovens lange arm er i stand til å spore opp en gjerningsmann som har fått både «profilbilde» og ugjerning «festet til filmrullen». Forsikringsselskapet har allerede gjort opp og saken er ute av verden rent økonomisk, men det er både ergerlig og synd for den «almene rettsoppfatning» når denne typen tyveri, som det åpenbart er mange av, får gå ustraffet. Tenk om Politiet kunne være like effektive som forsikringsselskapene?

Det er avslutningsvis vanskelig å gå inn på temaet kriminalitet uten også å berøre politireformen og dens etterspill i regi av nylig utstøtte regjeringspartner Sp. Dette partiet har mot faglige råd og sunn fornuft bidratt til så mange meningsløse reverseringer og forvanskninger i distriktspolitikkens navn at det vil ta mange år og koste milliarder å rydde opp.

Sp holder den distriktspolitiske fanen høyt hevet også i vår egen kommune, og det vil alltid være en spennende grensedragning rundt fellesskapets betalingsvilje for opprettholdelse av offentlige tilbud der den samfunnsmessige kostnaden per beboer eller produsert tjenesteenhet kommer i betydelig misforhold med gjennomsnittskosten for kommunen som helhet.

Idiotene i kommunen (og kommunestyret)

Det er trist å følge meningsytringene i kommentarfeltet på Facebook og andre sosiale plattformer. Derfor gjør jeg dette i svært begrenset grad. Jeg går dermed sikkert glipp av ett og annet sleivspark også i min egen retning, noe jeg lever godt med. Erfaringsmessig er det slik at jo mer jeg vet om en sak, jo mer stakkarslig fremstår mange «ledende» kommentatorer og det er trist å notere seg hvor løst kommentarer «mot bedre vitende» ofte sitter.

Den behandlingen både kommunalt ansatte og politikere utsettes for kan i ytterste konsekvens medføre at dyktige mennesker trekker seg fra politiske verv eller fremskutte posisjoner i kommunens tjeneste. Andre vil vegre seg fra å påta seg politiske verv på bakgrunn av eksponeringen og belastningen som det kan medføre. Vi har allerede ett slikt eksempel i vårt kommunestyre der et kommunestyremedlem har søkt og også fått fritak fra sitt verv på grunn av hets mot sin person. Slik kan vi ikke ha det.

Så er det også slik, at offentlige og «halvoffentlige» personer, som ledere i kommunale virksomheter og også lokalpolitikere vel kan betraktes som, må tåle å bli stilt til ansvar. Men når dette skjer gjennom usaklige kommentarer og personangrep, er det både lite hyggelig og ukledelig.

Det er faktisk ikke slik at innbyggere som påtar seg politiske tillitsverv gjør dette for å gjøre livet mest mulig surt for sine medbygdinger. Tvert imot, jeg tør påstå at alle som har latt seg velge til kommunestyret har genuine ønsker om å gjøre kommunen vår til et bra sted å bo for flest mulig. Så kan vi ha ulike tanker om hvordan dette kan realiseres, og det kommer også til uttrykk i debatten både i pressen, i kommunestyresal og utvalgsmøter.

Jeg er tidvis dypt uenig med mange av dem selv, og tidvis også kommunedirektøren og hans administrasjon, men jeg klarer likevel lett å avstå fra å omtale dem som idioter eller å gi dem andre og mindre kledelige karakteristikker. Til alle som har sterke meninger om styre og stell i kommunen, vil jeg sterkt anbefale å engasjere seg i politisk arbeid, eller kanskje vurdere å ta seg jobb i kommunen. Først da kan du vite hva du faktisk uttaler deg om, og kanskje kan du lære noe også?

De politiske partiene trenger alltid påfyll av mennesker som kan bringe inn nye perspektiver og synspunkter, og da kan du også selv kjenne litt på hvordan det føles å ta det som noen ganger kan fremstå som både vanskelige og urettferdige valg. Noen må faktisk prioritere, og alle kan ikke få alt, så enkelt er det.

Så, neste gang det «renner over» og du vil idiotforklare noen, kanskje du skulle la det gå noen timer, eller enda bedre, sette deg inn i saken før du setter deg bak tastaturet. Ta gjerne kontakt med en lokalpolitiker for å få saken belyst heller enn å raljere i sosiale medier. Jeg har drevet med lokalpolitikk i til dels fremskutte posisjoner i 10 år og har fortsatt til gode å få flere henvendelser enn det jeg synes er hyggelig. Du finner kontaktinformasjon til alle kommunestyrets medlemmer på kommunens hjemmeside.

Lysløyper, folkehelse og byråkrati

Da jeg ble politisk aktiv for snart 15 år siden, var folkehelse en veldig viktig driver. Jeg har alltid fulgt med i politikken, men ble for alvor politisk bevisst gjennom tillitsverv i idretten, spesielt i tiden som styreleder for Oppegård idrettslag.

Gjennom egen erfaring har jeg kjent på og sett hvor stor betydning et aktivt liv og «en sunn sjel i et sunt legeme» har for mennesker. Det er fint med idrettsprofiler og lag som hevder seg i toppen både nasjonalt og internasjonalt, men betydning for folkehelsen har det først når «du og jeg» kommer oss «opp av sofaen og ut i marka».

Sammenlignet med investeringene som kreves til idrettshaller og idretter som krever mye tilrettelegging, er opparbeiding av stier, turveier og lysløyper eksempler på rimelige og effektive tiltak som gir stor verdi for hver investert krone. Jeg blir derfor litt stolt når jeg tidvis omtales som Knut «lysløype» Oppegaard i det politiske miljøet. Jeg har alltid ivret litt ekstra for denne typen prosjekter, og det er morsomt at vi er i ferd med å realisere det som trolig er Europas lengste sammenhengende lysløypenett i og rundt kommunen vår.

Om ikke så lenge vil lysløypenettet i tidligere Oppegård og Ski kommuner kunne bli koblet sammen gjennom at traseen fra Kloppa til Stallerud over Buåsen oppgraderes til lysløype. Fra min side var dette foreslått som «fusjonsgave» ved dannelsen av Nordre Follo kommune i 2020, og første gang omtalt i pressen allerede i 2012, men så raskt maler dessverre den offentlige kvernen ikke. Men snart er vi der, og vi trenger ikke stoppe med det. Deler av nettet strekkes seg allerede inn i Oslo kommune og visjonen er å nå helt over i Østmarka. Men det får komme litt senere.

I gleden over at nye prosjekter realiseres, enten det er lysløyper eller annet, rystes jeg tidvis av den store mengder dokumentasjon og også tid som medgår. For å realisere nevnte 2 km lysløype, som er en trasé der det allerede er opparbeidet skiløype, måtte det til 3 eksterne konsulentrapporter og 140 sider dokumentasjon i saken til kommunestyret. Tilsvarende er det for private utbygginger.

Vi trenger selvfølgelig regler og rammer, men deler av offentlig forvaltning har est ut og antatt dimensjoner som er skremmende. Ingen regjering, heller ikke de utgått fra mitt eget parti Høyre, har maktet å legge bånd på dette dyret som synes å bare vokse mer og mer. Stadig fler ansatte trekkes inn i etater, direktorater, departement, tilsyn, råd, ombud og andre såkalte forvaltningsorgan. Jeg tror vi trenger en ordentlig gjennomgang av hva offentlig sektor skal befatte seg med og hvor grensen for regulering og detaljstyring trenger å gå.

Jeg roper ikke på DOGA og Elon Musk, men en sunn norsk loftsrydding støtter jeg opp om. Trykket på både offentlige instanser og private virksomheter for å ivareta de nevnte organers behov for søknader, dokumentasjon og rapporter tynger næringslivet og senker produktiviteten.

Vi hører for ofte om ansatte innen skole- eller helsesektoren som bruker store deler av arbeidsdagen på rapportering heller enn tid på elever og pasienter og næringslivet ellers fortviler over krav som oppleves som unødvendige og urimelig. Er alt urimelig? Neppe, men vi har gått over en grense og jeg håper neste storting tør ta fatt i dette!