Dagens juleklassiker: – Yes is being my answer

Når det gjelder julefilmer så er det vår påstand at vi kan peke ut «de tre store». Vi har Tre nøtter til Askepott og vi har Reisen til julestjernen. Men størst av alt er kjærligheten, og i den siste av de tre er love faktisk all around.

Love Acutally har blitt en juleinstitusjon på høyde med både ribbe, hovmester og gaver og julegudstjenesste, og vi lar oss hvert år rive med i de små historiene som fletter seg sammen som glitter på juletreet. Det er forelskelse, sex, ekteskap som skranter, vennskap, sorg og kjærlighet som ikke blir gjengjeldt. 

Og alt elegant og britisk bundet sammen av julelys, christmas carrols, skoleavslutninger og julemusikk. 

Det hele følges av et deilig julelydspor, med den haltende Christmas is all around me som bærebjelke, All I Want for Christmas, som jo er alt for mye på en riktig måte, og Jump, som får statsminister Hugh Grant til å gjennomføre tidenes dansescene. Og nesten bare tanken på Emma Thompsons sammenbrudd med følge av Joni Mitchells Both Sides Now får flere av oss til å ta til tårene.

I tillegg har filmen så mange ikoniske replikker at man føler at man kan hele utenat.

Ikke for alle

Men veien fra juleglede til julegrinching er kort, også i OAvis redaksjonslokaler. Det viser seg når undertegnede stikker hodet inn til journalist og lokal filmklubbsjef Thomas Trøa på nabokontoret, for å høre hva han synes om tidenes julefilm.

Det blir fort klart at han er av de (få?) som ikke anser Love, Actually som noen delikatesse på julekoldtbordet.

No is being his answer, for å si det på fagspråket.

– Love Actually var sikkert banebrytende da den gikk på kino med sin grusomme måte å sammenflette alle historiene i filmen til en suppe av noenlunde god julestemning, sier Trøa. 

Han mener dog at det virker i formildende retning at noen av karakterene møter litt motstand.

– Heldigvis er det noen triste skjebner i denne filmen også, men det som irriterer meg mest er Sarah som på død og liv må ta den dumme Nokia-telefonen sin når hun endelig har fått med seg Karl hjem. Kunne man ikke ringe noen opp igjen i 2003? Er de som jobber på institusjonen til broren så evneveike at de ikke klarer å ta vare må pasientene sine?, spør han.

Irriterende konsept

Og det er ikke bare vintage nokialyd som får det glatte lag.

– Harry er jo også en kronidiot som irriterer meg. Miste kone og barn for å kjøpe et stygt smykke til en dame på kontoret? Gjør det nå heller ordentlig da hvis du først skal miste hele familien. Emma Thompsons  som spiller hans kone Karen skal derimot få annerkjennelse for sin rolle. 

– Jeg kunne sikkert nevnt flere ting med filmen som for eksempel forfatteren som ikke får til noe her i livet bortsett fra å reise til Portugal for skrive på skrivemaskin, eller gutta krutt som reiser til USA for å finne lykken, men det er egentlig konseptet om at alle på død og liv må ha noe med alle å gjøre som irriterer meg, sier leder for Kolbotn filmklubb, Grinch og nå samfunnsfiende, avslutningsvis til Oppegård Avis.