Sauesanking, lam og pinnekjøtt!
«Vi skal forsyne oss, men ikke være grådige», skriver Svartskog-bonden Hilde Aukrust.
Høsten altså! Selv før fargene begynner å sprake i gult og rødt så tilhører jeg de som trekker et lettelsens sukk når jeg kan stå opp om morgenen og fylle lungene med kjølig, frisk luft og se morgentåken ligge utover jordene. Jeg trives best under 20 varmegrader, og jatter egentlig bare med gjennom sommeren når folk jubler over det fine været i uke etter uke med manglende regn og gnagende tørke.
I vår verden her ute på Gården på Svartskog skifter vi gir fra sommerens bedagelige tralt og gyver løs på andreslått, flytting av kuer, vurdering av høstbeiter, mål av grisenes størrelse og planlegging av deres nå noe kortere fremtid. Og ikke minst er det tid for sauesanking!
Og sauesanking, det er helt magisk. Å gå i skogen med gjeterhunden Nap og lytte etter bjeller, samle sauene i flokk og rusle hjemover og ut på jordet, for så å gå en annen himmelretning og finne en annen flokk og gjenta samme manøver. Det er en glede å treffe igjen sauene våre, hilse på mødrene som vi kjenner godt, og se hvor store og fine lammene er blitt. Se datter følge mor og tenke at hun der går rett inn i avlsflokken, se store fine værlam som skal bli fårikål og pinnekjøtt, det er tross alt det vi lever av. Sauene kjenner også at det er tid for å avslutte beitesesongen i skogen, og mange av dem har allerede trukket hjemover og holder seg i nærområdet til gården, de venter på at vi bare skal åpne portene og slipper dem inn på jordene for litt høstkløver.
Slaktetid gir både vemod og stolthet, og det har jeg har skrevet om før. Det etterlater alltid en liten skygge og litt tungsinn når vi laster dyr og ser dem dra. Men før døden skal livet ha vært godt, og det er det vi styrer etter. Samtidig er vi helt sikre på at velferd og livskvaliteten til dyra gjenspeiler seg i kvaliteten på det vi leverer. For både når vi ser tallene på papiret, ser kjøttet klart for salg, og nyter det på vårt eget kjøkken, så vet vi at dette er helt riktig. Nå gledes det til sadel, skanker, lammelår og koteletter, og ikke minst høstens fårikål! Og jeg merker at det ikke bare er jeg som er klar for høsten, både faste og nye kunder strømmer til for å få årets lam, og vi setter pris på hver eneste en!
Og så sikter vi mot jul, og går inn i tredje sesong med fullproduksjon av pinnekjøtt. Vi er blitt varme i trøya og ganske sikre på at det vi leverer her også er bra! Klimarommene er klare, saltbaljene likeså, og vi jobber med å få på plass en bedre bestillingsløsning som gir litt mindre arbeid, og litt mindre risiko for feil når det koker rundt oss.
Når jeg er ute i skogen og følger sauen hjem for vinteren opplever jeg en følelse av balanse som jeg tenker at alle burde få oppleve. Balanse i respekt for dyra - respekt for det som skal bli mat. Vi skal forsyne oss, men ikke være grådige. Vi skal tilby et godt liv i bytte mot vårt næringsgrunnlag. Jeg er blitt god på kalkyler, og vet helt sikkert at dersom man skal dra større pengeverdi ut av mat er det dyra som må betale. Og det tror jeg faktisk ikke kloden vår og menneskeligheten vår har råd til.