22. juli - 10 år etter:

JOBBER PÅ STORTINGET:
JOBBER PÅ STORTINGET:

– Alt var så uvirkelig

I dag er de kjente politikere i Nordre Follo kommune. Hvor var de den dagen for 10 år siden, hva husker de fra de første timene og hvor er samfunnet vårt nå, 10 år senere?

Publisert

Oppegård Avis har stilt tre spørsmål til fremtredende politikere fra Nordre Follo, i forbindelse med 10-års markeringen for terrorangrepene mot Norge 22. juli 2011.

Dette er svarene til Camilla Edi Hille (47), gruppeleder i Venstre og leder av utvalget for oppvekst idrett og kultur.

Hvor var du 22. juli 2011, og beskriv hva gjorde du i timene og dagene etter terroraksjonen i Oslo og på Utøya?

– Jeg var heldigvis på hytta og ikke på jobb på Stortinget. Bare noen dager før hadde jeg vært i møter i regjeringskvartalet, sammen med flere av dem som ble skadet. I timene og dagene etterpå satt jeg limt fast til tv-skjermen. Alt var så uvirkelig.

Har 22. juli 2011 hatt noe å si for ditt politiske engasjement?

– Jeg var politisk aktiv lenge før 22. juli, men slike hendelser er en skikkelig vekker. Vi kan ikke ta demokratiet og friheten vår for gitt. Om 22. juli har endret noe, så er det et enda sterkere fokus på at vi må forhindre utenforskap. De som begår terror er ofte mennesker som aldri fant seg til rette i samfunnet vårt. Mennesker som er bitre og har det vondt, tar ofte dette hatet og bitterheten ut på andre. Mennesker som har det godt og kjærlighetsfylt velger å gjøre det gode i verden. Så enkelt, men samtidig så vanskelig.

Kjærlighet, samhold og fellesskap var ord som preget Norge i tiden etter 22. juli 2011. Hvor er vi nå, 10 år etterpå?

– Jeg synes det meste går riktig vei i samfunnet vårt. Det er mye som gjenstår, men generasjon for generasjon, så får vi økt forståelse og kunnskap. Jeg er imponert over ungdommen vår og deres holdninger. Vi vet at foreldre og barn har et tettere og bedre forhold enn før, skolene blir bedre, det er stort fokus på barns første leveår, kamp mot mobbing osv. osv. Dette vil vi som samfunn høste frukter av. Vi har en stor jobb i stanse nettrollene, men de er stort sett eldre. Jo, færre som føler seg utenfor, men heller kjenner de hører til, vil føre til mer empati og sosial kapital i verden. Det er svært lite, om noe, som var bedre før.