22. juli - 10 år etter:

ENGLEVAKT: Heldigvis var jeg ikke på jobb den dagen. Vinduet på kontoret mitt ble blåst inn av den kraftige bomben, og hele kontoret ble fullt av skarpe glassbiter.

ENGLEVAKT: Heldigvis var jeg ikke på jobb den dagen. Vinduet på kontoret mitt ble blåst inn av den kraftige bomben, og hele kontoret ble fullt av skarpe glassbiter.

– Heldigvis var jeg ikke på jobb den dagen

I dag er de kjente politikere i Nordre Follo kommune. Hvor var de den dagen for 10 år siden, hva husker de fra de første timene og hvor er samfunnet vårt nå, 10 år senere.

Publisert Sist oppdatert

Oppegård Avis har stilt tre spørsmål til fremtredende politikere fra Nordre Follo, i forbindelse med 10-års markeringen for terrorangrepene mot Norge 22. juli 2011.

Dette er svarene til Hilde Widerberg (58), kommunestyrerepresentant for Senterpartiet.

Hvor var du 22. juli 2011, og hva gjorde du i timene og dagene etter terroraksjonen i Oslo og på Utøya?

– Fredag 22. juli 2011 klokken 15.25 var jeg på Plantasjen på Sofiemyr og kjøpte verandamøbler. Disse har vist seg å holde en riktig god kvalitet, så de er like fine ennå. Heldigvis var jeg ikke på jobb den dagen. Vinduet på kontoret mitt ble blåst inn av den kraftige bomben, og hele kontoret ble fullt av skarpe glassbiter. Så hvis jeg ikke hadde hatt ferie den dagen, da hadde jeg blitt til hakkemat. I timene og dagene etter terroraksjonen frydet jeg meg nettopp over at jeg fortsatt var i live.

Har 22. juli 2011 hatt noe å si for ditt politiske engasjement?

– Jeg har alltid vært engasjert i politikk og samfunnsstyring. På 1970-tallet var jeg svært stolt av moren min, som satt i kommunestyret for SV og kjempet igjennom den ene barnehagen etter den andre, mens jeg selv var et litt forsømt "nøkkelbarn". Og akkurat som henne er jeg opptatt av oppvekstpolitikk. Samfunnet bør inneholde gode velferdsordninger som omfatter alle barn. Ved en god oppvekstpolitikk tror jeg at samfunnet kunne forebygget terroristen Anders Behring Breivik.

Kjærlighet, samhold og fellesskap var ord som preget Norge i tiden etter 22. juli 2011. Hvor er vi nå, 10 år etterpå?

– Kjærlighet, samhold og fellesskap er fortsatt sentrale verdier. Det er ikke noe galt i det. Det er helt naturlig å være glad i sin egen flokk. Men samtidig bør man avstå fra å føre en nådeløs kamp mot "de andre". Det å utnevne noen til "den andre" er i seg selv dehumaniserende og hjerteløst. For meg er derfor "uenighetsfellesskap" en viktigere verdi.

Powered by Labrador CMS