Møt Alexandro Konstantín - mannen med trekkspillet
Hvis du ikke har sett ham, har du nok hørt trekkspillet hans.
Stortsett hver dag sitter han her: under jernbanelinjene på Kolbotn.
Her, under broen, med grafittien i ryggen, spiller han trekkspill for alle oss som passerer, enten om vi skal hjem, på jobb, ta toget, eller i butikken.
Han heter Alexandro Konstantín, er 58 år, og kommer fra Romania.
Saken fortsetter under bildet!
Varme toner, kaldt vær
Det er kaldt ute; et par minusgrader. Mellom murveggene høres melodisk trekkspill, og egentlig føles det litt som om man er Sør-Frankriket et par sekunder.
Men lyden kommer ikke fra en herre med baguett under armen og alpelua på snei.
Les også: Romjulsprat med Kjell Magne Bondevik
Her sitter Alexandro, innhyllet i tykke klær, pledd på lårene, og føttene på et magasin.
Fingrene løper over trekkspillet - dette kan han!
Ved siden av seg har han instrumentkofferten som blir brukt til bord, hvor koppen hans står. Noen legger i et par mynter, men de fleste går rett forbi.
Saken fortsetter under bildet.
Sin egen hyllest
Etter fire år i undergangen, har han blitt foreviget på murveggen bak ham.
Les også: Her regjerer de unge!
Hvis du ser godt etter, ser du at Oppegård Kulturskole, som står for grafittien, har sørget for å få riktig trekkspill-navn med i bildet.
Saken fortsetter under bildet!
Langt hjemmefra
– Jeg kom til Norge for fem år siden, sier han på gebrokkent spansk.
Rumensk er et latinsk språk, men mange likheter til fransk, italiensk og spansk. Og siden han bodde to år i Spania, har han lært seg noen ord. Jeg kan heldigvis en del spansk.
– I Romania har jeg kone og fire barn. De er alene der, jeg er alene her, forklarer han.
Les også: Simen Bondevik satser mot Stortinget
Han sover ikke her på Kolbotn, han tar toget inn til Oslo, og sover med en kompis i Torggata. Og når han reiser hjem til Romania, flyr han.
– Aeroplano, sier han, og lager en fly-imitasjon med hånden.
– Når jeg er i Romania, er jeg hjemme lenge, gjerne tre måneder av gangen. Jeg reiser hjem et par ganger i året.
Saken fortsetter under bildet!
Juleønske
Han forteller at han sitter fire til fem timer her og spiller hver dag. Og selv om han har hansker på, klarer han å spille vakre toner som gir deg en musikalsk opplevelse rett under jernbanelinjene.
Folk på julegavehandling passerer ham hele tiden. Hva ønsker han seg til jul?
Les også: Romjulsprat med Kjell Magne Bondevik
– Vet ikke. Ingenting spesielt. Men jeg vil takke folk her. For smilene, vennligheten og gavmildheten. Gracias, gracias.
Nå kommer du ikke til å se Alexandro Konstantín under toglinjene på en stund, for den 26. desember dro han hjem til familien sin i Romania for å feire jul.
God jul, Konstantín!