Testet: – En enormt positiv overraskelse

Sommeren 2021 åpner restauranten Mori på toppen av The Well. Det var et kultursjokk for mange i lokalbefolkningen. Det var nemlig ikke mulig å bestille verken stor entrecôte med bernaise eller torsk med sandefjordsmør.

Mori var noe ganske annet med sin halvjålete pinsettmat, rå smaker og små porsjoner. Ja, sånn som du har fått i Oslo i en årrekke. Kall det gjerne asian fuison om du vil.

Våre tidligere besøk på Mori har vært så som så. Vi har smakt helt fantastiske enkeltretter, fått dårlig service, drukket fantastiske viner og betalt lange regninger.

Hva nå, Mori? 

Vel, glem det du har fått før, enten det har vært fantastisk eller skuffende. Denne menytesten er gjort lørdag 27. april og vi spiste og drakk oss gjennom den nye sjuretteren. Den er gjort i anledning at Mori tilbyr rabattert pris til «naboer av huset». 

LES MER OM DETTE HER:

Gir nabopris for å øke bevisstheten

Restauranten Mori frister med ny meny og saftig naborabatt.

Med unntak av én cocktail før maten og et glass bobler til den første retten, valgte kveldens matanmeldere et alkoholfritt løp. Det var både spennende, interessant og veldig tilfredsstillende, men det blir ikke med i vurderingen. Vi var på plass for å smake på maten.

Menyen

Først av alt. Velkomsten var varm og proff. Vi hadde hovmester Tor som vår følgesvenn gjennom hele måltidet, og det var et like hyggelig bekjentskap som husets Edamamebønner, som for øvrig var helt nydelige. Tor fortalte kompetent om hver eneste rett, forklarte eventuelle avvik fra den oppsatte menyen og kom med interessante anbefalinger.

Rett 1:  

Lett Røkt Vilttartar: Pastinakk, Ikura, Sjalottløkmarmelade og Nasturtium 

Skrei Ceviche: Dashi, Lime, Granateple, Koriander, Peruansk Chili 

Hitra Kamskjell: Selleri, Eple, Trøffel, Tozasu-dressing

Allerede ved første rett får vi en sterk mistanke. Her har da nivået løftet seg siden siste besøk? Vi får servert en rå trio hvor kveite (erstattet skrei som er ute av sesong), kamskjell og hjort er hovedingrediensene. Favoritten ble faktisk kveita, som både kilte og sparket oss i smaksløkene. Kamskjellene sørget nesten for hjemlengsel for den ene av testerne, selv om det tross alt er noen timer i robåt mellom Kristiansund og Hitra, hvor de ble plukket. Summa summarum var retten en enorm presentasjon, med ordentlig gode smaker. 

Rett 2:

Yakiniku Økologisk Kyllingving fra Hovelsrud Gård med Tataki Kyuri, Kimchi

Dette var jaggu noe annet en kyllingvingene fra Coop Mega og Meny. Ikke at det er noe galt med det, men dette var noen divisjoner opp. Når du i tillegg får en smak av en kimchi med blått belte i karate, så leker livet over tretoppene. Man kan jo kanskje tenke at en kyllingvinge er litt snaut for å bli mett på slutten av kvelden, men det skal vi komme tilbake til senere.

Mens tomme tallerkener bæres ut og fantasien nærmest løper løpsk over neste rett, smattes det på dråper av fermentert eple, mens 83-bussen siger ufortrødent videre i retning Tårnåsen.

Rett 3:

Panko Reke Ceasar Taco med avokadokrem, furikake, togarashi

Ja, eller en asiatisk ceasar-salat, som Tor kalte det. 

Tennene har såvidt glidd gjennom den sprø reken, før jeg vurderer å hyle ut at jeg vil ha en til. Som nordmøringer flest har jeg spist ferske reker fra båt gjennom halve livet, men dette kan fort være den beste reka jeg noen gang har fått. Punktum.

Rett 4:

Løk Fritter med syltet aprikos, heritage gulrøtter, yuzu tofu shiso-dressing og svart hvitløk-majones

Ett ord: Fantastisk. Noen flere: Herlige smaksharmonier, hvor det søte, syrlige, crispy og milde spiller hverandre gode som The Beatles gjorde på midten av 60-tallet. Wow! Er dette i Oppegård?  Der vi ved enkelte foregående besøk har tenkt «trenger vi egentlig Mori» tenker vi nå «hva har vi gjort for å fortjene Mori?». 

At noen munnfuller tempura løk kan være så godt, er bare så tilfredsstillende å vite. Kanskje særlig når man vet at det er flere høydepunkter på menyen igjen.

Rett 5:

Wagyu slider med kaviarmajones

Når kvaliteten på råvaren er den beste, trenger ikke tilbehøret være komplisert. Dette er en sånn rett. Den bitte lille Wagyu-hamburgeren er på ingen måte noe svakt punkt i menyen. Likevel blir den - i all sin vakre enkelhet - overdøvet av retter med kraftigere symfoniorkester i skålen. 

Rett 6:

Miso Marinert Skrei (F, SO) avokadosalat, syltet ingefær, nishiki og lilla shiso

Bytt ordet skrei med kveite, også her. Vi har ingen sterke preferanser på de to, og ble ikke verken skuffet eller glad over byttet. Har du veldig klare preferanser, er det greit å vite på forhånd.

Fiskestykket var så perfekt tilberedt som du drømmer om å få til selv, men som du sjelden eller aldri klarer. Den var akkompagnert av nydelige miso-smaker, syltet ingefær og toppet med det vi noterte som fritert søtpotet. Avokado-salaten ved siden av var syrlig og god, mens bollen med ris spilte kveldens minst minneverdige birolle. 

Rett 7:

Før du får notatene fra desserten, skal du få en oppfordring.

Hvis du vil drikke en dobbel americano du ikke glemmer med det første, så bør du ta turen til Mori. Du kan godt reise dit ens ærend, for den var virkelig god. 

Det var også husets cleanser, som skal gjøre deg klar for det søte liv.

Ja, og så desserten da. Yoghurt, lakris og pasjonsfrukt står det i menyen. Halvnummen etter en ganefryd av de sjeldne, noterte vi oss at dette var et flott og verdig punktum for en herlig vandring gjennom sju retter. Det kunne på en måte ikke vært mer passende enn pasjonsfrukt, for dette har vært en studie i lidenskap til restaurantfagene fra «hei» til «på gjensyn».

Oppsummering

Restaurant Mori har endelig blitt det vi trodde, eller håpet de skulle være, da de kom i 2021. Dette var imponerende og vi forlot bordet akkurat så mette og fornøyde som vi hadde drømt om.