– Når lobbyister utgir seg for å være lokalpolitikere, må vi kjenne lusa på gangen
Venstre sammenligner Bjørn Richard Johansen fra FrP som en Trump fra Temu i dette leserinnlegget.
NB: Dette er et leserinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter og gir uttrykk for skribentenes meninger. Bjørn Richard Johansen i FRP har fått tilbud om samtidig imøtegåelse og er gjort kjent med innholdet.
FrPs Bjørn Richard Johansen har nylig brukt lokalavisene til å lange ut mot MDG, miljøorganisasjonen Sabima og prinsippet om arealnøytralitet – altså tanken om at vi ikke skal bygge ned mer natur enn vi klarer å restaurere/ erstatte.
Men før vi tar det han skriver for god fisk, bør vi stoppe opp og se litt på hvem som snakker, og hva som ikke blir sagt.
Johansen er nemlig det jeg vil kalle en politisk kulisse. En lokalpolitiker som nesten aldri møter opp i kommunestyret, men som liker å pynte seg med tittelen når han skriver debattinnlegg som dette. Det er synd for velgerne hans, for de har i praksis stemt frem en lobbyist.
Fra Stortingets bakrom til Sofiemyrs grønne flekker
Johansen er partner i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kise og var også sentral i First House. Han kjenner påvirkningsbransjen, og han vet hvordan man bygger narrativ, vrir debatter og sår tvil om motstandernes motiver.
Men nå er det ikke nasjonale politikere han prøver å påvirke. Nå er det deg og meg. Folk i kommunen. Foreldre, besteforeldre, ungdom. Og målet hans? Å mistenkeliggjøre miljøvern. Å gjøre det til et problem. Å få oss til å tro at naturen står i veien for utvikling.
Trump fra Temu
Innlegget til Johansen er skrevet med en imponerende mengde faglig selvtillit og lite bakkekontakt. Det ramses opp «fem grunner» til å være imot arealnøytralitet, som om det å ta vare på natur er et byråkratisk hinder og ikke en nødvendighet. Det snakkes om fleksibilitet og «gode løsninger», men alle hans løsninger peker én vei: bygg mer – fortere, bredere. Natur får vente. Ungene får heller leke i skyggen av en betongvegg.
Og det mest fornøyelige?
At Sabima mistenkeliggjøres for å være … for opptatt av naturvern.
Det er et fascinerende retorisk triks: Å anklage andre for å ha motiver, for å slippe å snakke om sine egne.
Hele innlegget har noe over seg som minner om en slags Trump fra Temu. Samme skråsikkerhet, samme forakt for motstemmer – men i svært billig kopi.
Du kan skamme deg. Vi er stolte!
Jeg må si at jeg er forbløffet over hvor hardt FrP, her representert ved herr Johansen, går ut mot miljøvern. Men kanskje er det ikke så rart.
Når du ikke møter i kommunestyret, slipper du også å forholde deg til virkeligheten. Du slipper å høre engasjerte innbyggere snakke om hvorfor de vil bevare nærskogen. Du slipper å se tallene på naturtap og klimaendringer. Du kan sitte på avstand og skrive om hvor håpløst det er at Nordre Follo ble nummer to i naturvern.
Og dette er kanskje det mest absurde. Johansens indignasjon over at Nordre Follo gjør det bra i en nasjonal rangering av naturvern. Skal vi skamme oss over å være blant de beste i landet på å ta vare på naturen? Er ikke det noe å være stolt av?
Men nei, i Johansens verden er det et problem. Det lukter visst. Ja visst lukter det! Men ikke av granbar. Det lukter eiendomsutvikling i grøntområder. Det lukter byggefelt på myr, ballbinger i skogholt og fortetting der ungene våre før hadde trehytter og stier. Det lukter First House. Det lukter Geelmuyden Kise.
Så når Johansen ber oss om å «kjenne lusa på gangen», skal vi ta ham på ordet. For den lusa kjenner vi igjen. Den snakker som en lokalpolitiker, men går eiendomsbransjens ærend. Og den setter alltid kursen mot neste flekk med gress som skal bli til asfalt.
Radikalt?
I motsetning til Johansen, møter vi i Venstre våre innbyggere også utenom valgkamp. Vi stiller opp i utvalg, i kommunestyret og i Formannskapet. Vi lytter til våre innbyggere. Vi sier derfor ja til utvikling. Ja til boliger for unge, ja til idrettsanlegg for barn, ja til levende lokalsamfunn. Men vi sier også ja til grøntområder, til biologisk mangfold, til en kommune som tar ansvar for noe større enn neste kvartalsrapport.
Det er lett å avfeie natur som noe “de grønne” bryr seg om. Men sannheten er at dette angår oss alle – ungene våre, helsa vår, klimaet vi skal leve med.
Å ta vare på naturen er ikke radikalt. Det er grunnleggende anstendig.
Spinndoktor i lokalpolitisk drakt
Så kjære leser: Neste gang dere ser et innlegg fra Johansen, spør dere selv – hvem er det egentlig han representerer? Innbyggerne? Eller investorer og utbyggere? Og hvordan kan vi ha tillit til en lokalpolitiker som aldri stiller opp, men som gjerne bruker stemmen sin når det handler om å snakke ned miljøet?
Vi som faktisk møter i kommunestyret, som leser sakspapirer, snakker med innbyggere og kjemper for at barn og unge fortsatt skal ha grøntområder å vokse opp i – vi vet hva som står på spill.
Og vi lar oss ikke lure av en tekst full av PR-triks og velvalgte vendinger.
Vi kjenner lusa på gangen, og vi vet at naturen trenger forsvarere. Ikke flere spinndoktorer i lokalpolitisk drakt.
Nesanet Hailemariam og Even Ifar Fossland
Nordre Follo Venstre
Bjørn Richard Johansen har fått tilbud om samtidig imøtegåelse og samtykker til at innlegget publiseres uten hans tilsvar. Vi publiserer hans tilsvar når vi eventuelt får det.
