– Det koster så lite å spørre: «Hvordan har du det idag?

NB: Dette er et leserinnlegg og gir uttrykk for skribentens meninger. 

De fleste av oss reflekterer ikke så mye over begrepet «Psykisk Helse». Dessverre....

Mange som snakker om helse tenker på den fysiske helsa. Så er man syk, så er det kroppen det snakkes om. Det er så enkelt liksom , og i mange tilfelle lett å registrere på kroppen, enten om det er virus, infeksjon, kreft eller annet. Man går til legen, får resepter på medisiner og medikamenter, får rekvisisjon på ymse behandlingsmetoder. Så er alt som det skal. - og vi rusler videre på livets landevei.

«Psykisk helse», sa du ?

Og så snur man seg forvirret vekk. Det er greit å spørre hvordan det står til med helsa, når man treffer på naboen eller andre kjente. For da snakker man om den fysiske helsa. Men å spørre om den psykiske helse? Utenkelig.

Der gjør vi et stort feilgrep. Det koster så lite å spørre: «Hvordan har du det idag?» Bry seg. Være tilstede. Vise omsorg. Ikke alt synes utenpå.

«Vi må skjelne mellom de som har reelle behov, - og de som bare kommer innom for en kopp kaffe.

Denne kommentaren gir meg fremdeles frysninger. Da jeg ba om mikrofonen og spurte om hvordan man skiller mellom «de som har reelle behov» og «de som har psykiske behov», fikk jeg ingen svar.

Jeg er ofte innom fritidstilbud for unge, besøker Seniorsentrene, besøker Fontenehuset, er med i 60 pluss, har kafe-treff. For å nevne noe.

Tror man virkelig at mennesker bare drar ut for å drikke kaffe med andre fordi man ikke har kaffe hjemme ? Eller spiser middag på kafe eller Seniorsenteret fordi kjøleskapet er tomt ?

FEIL ! Mennesker er flokk-dyr. Vi trenger å få bekreftet at vi er en del av et sosialt fellesskap. Vi trenger et nettverk, noen å samtale med, dele en hyggelig stund over en kopp kaffe. Ensomhet, utenforskap og isolasjon er i dag er sterkt medvirkende årsak til at mennesker velger å ta sitt eget liv. Å tilhøre et fellesskap er livreddende. Kaffekoppen kan bidra til å redde liv.!

Alle mennesker opplever tunge stunder av og til, utrivelige jobb-forhold, utfordringer i familien, problemer med den fysiske helsen, og så videre.

Hva med den psykiske helsen ?

Har vi det samme der ? Svaret er NEI ! Når arrene i sjelen er vanskelige å lege,- når man er psykisk knekt etter personlige nederlag, eller motivasjonen for å fungere «normalt» i samfunnet forsvinner, hva da ? Når likestilling i tilbudet mellom fysisk og psykisk helse er så totalt fraværende, er vi avhengig av frivillige og ideelle stiftelser som Fontenehuset, Utafor Boksen, Villa Hjerterom og de utallige andre stiftelser som har omsorg for mennesker med utfordringer innenfor psykisk helse.

De er også en viktig bidragsyter til å holde selvmordstall nede, selv om det tross alt var 727 mennesker som tok sitt eget liv i 2024. (I tillegg vet vi det er mørketall). Livreddende arbeid blir ikke verdsatt likt i samfunnet.

Til sist: Det er livsviktig å ha tilstrekkelige arenaer hvor mennesker kan treffes og ha sosial tilhørighet, det gjelder både barn, unge, voksne og eldre. Vi bør ikke kutte i fritidstilbud, ungdomsklubber, seniorsentre eller andre arenaer, hvor mennesker kan komme sammen og være med i et fellesskap

Isolasjon, ensomhet og utenforskap skaper arenaer med rekruttering til miljøer vi slett ikke ønsker i dagens Norge.

Det vil å så måte være billigere å forebygge enn reparere.

På verdensdagen for psykisk helse FREDAG 10. oktober skal jeg være med å dele ut informasjonsmateriell om psykisk helse!

Arild Jahren 
Kommunestyrerepresentant for Pensjonistpartiet