Cut the crap

Sirkulærøkonomi står på agendaen i fylkestinget i Akershus denne uka. Samfunnet skal gå fra bruk og kast til gjenbruk og reparasjon. Å sette det på agendaen er fint, men er vi villig til å gå fra ord til handling?

Sirkulærøkonomi betyr en mest mulig effektiv og bærekraftig utnyttelse av naturressurser og produkter, i et kretsløp der minst mulig ressurser går tapt. Det er motstykket til dagens lineære økonomi hvor vi utvinner og lager noe, kjøper det, bruker det og kaster det.

For å gjøre økonomien sirkulær må vi sette inn tiltak for å forlenge levetiden, redusere produksjonen, og øke ombruket, av alt vi forbruker: Tekstiler, plast, elektronikk, kjøretøy og batterier, bygg og anlegg, bioressurser i landbruk og havbruk, og avfall.

Norge har store ambisjoner om å gjøre økonomien sirkulær, og det mangler ikke på fine ord. Men i en kartlegging fra 2020 var økonomien i Norge kun to prosent sirkulær. Potensialet var med andre ord stort. Etter fem år med satsing, festtaler og alvorsord, kom i år en ny rapport. Den viser at andelen sirkulærøkonomi nå er, hold deg fast: to prosent. 

Likevel, sirkulærøkonomi høres lurt ut. Og det er hundre prosent nødvendig. Dagens overforbruk gjør at verdens naturressurser kneler og klimaet blir kritisk ustabilt for stadig flere. Konsekvensen er naturkrise og klimakrise, avlinger som feiler, mennesker på flukt og en ustabil verden. Vår manglende vilje til handling gir et veldig dårlig utgangspunkt for alle framtidige generasjoner.

Årsaken til at vi står på to prosent sirkulær økonomi er ikke mangel på løsninger, men manglende politisk vilje. For å komme på rett kjøl må vi vise politisk vilje til å følge disse to hovedlinjene:

For det første må vi gjøre sirkulært billigst. Kvalitet, riktig materialvalg, deling, reparasjon og ombruk må bli så mye billigere enn det lineære alternativet, at det lønner seg. Det får vi til hvis vi øker prisen på det vi ikke tåler mer av, for eksempel billige klær av dårlig kvalitet, og samtidig støtter løsninger som fremmer kvalitet, reparasjon og ombruk.

For det andre må vi velge sirkulære løsninger hver gang vi kan. Uavhengig av om pris- og reguleringspolitikken i forrige avsnitt er på plass, må vi likevel velge ombruk og langsiktighet. Som fylke, kommuner eller stat må vi, for eksempel når vi bygger et bygg, velge mest mulig ombruk, lengst mulig holdbarhet og lavest mulig utslipp, fra både produksjon, byggeplass og når bygget kommer i bruk.

Vi må raskt innføre kraftfull politikk for sirkulærøkonomi, av hensyn til naturen og framtidige generasjoner. Men ikke bare derfor, det er også glimrende næringspolitikk: Med politikk for sirkulær økonomi gir vi dårligere kår for næringsaktører som i dag vinner på rovdrift av mennesker og miljø, samtidig som vi skaper marked og bedre betingelser for alle som leverer på kvalitet, stabilitet og langsiktighet.

Hans Martin Enger, 

fylkestingsrepresentant for Akershus MDG