Hudfletter barnehage-opptaket

I forbindelse med årets barnehageopptak var det 135 småbarnsfamilier som verken fikk første, andre, tredje eller fjerdevalget sitt. En av dem er Kari-Marte Bodilsen som bor på Trollåsen og fikk barnehageplass i Ødegården barnehage på Sofiemyr. 

– Skjønner kommunen hvor vill denne melkeruta er? Jeg har også en sønn som begynner på skolen dette året. Siden han er skolestarter i år mister vi søskenprioriteringen, sier den opprørte småbarnsmoren til Oppegård Avis. 

– Jeg blir veldig frustrert av å snakke om dette kjenner jeg.  

Ikke et nytt problem

Bakgrunnen for at Bodilsen og andre småbarnsforeldre ikke har fått barnehageplass der de ønsker, handler om at kommunen har planlagt med for få barnehageplasser i forhold til antall bosatte barn i kommunen.

Det argumentet kjøper ikke småbarnsmoren fra Trollåsen. For slik var det også da hennes eldste sønn begynte i barnehagen for fem år siden. 

– Nå fremstår det jo som at det er kommet en flom med barnefamilier som ingen visste om til kommunen, men det har det jo ikke. Dette har jo vært et problem lenge, og særlig etter sammenslåingen av kommunen. Da vi skulle begynne i barnehagen med vår eldste for fem år siden, var det jo akkurat det samme problemet, sier hun frustrert.

– Bidrar til uforutsigbarhet

Bodilsen mener dagens prakis nærmest oppfordrer familier til å måtte bytte barnehager og viser til et eksempel fra en bekjent i nabolaget. 

– Det er også verdt å løfte frem hvordan dagens tildelingspraksis bidrar til unødvendig uforutsigbarhet for familier. Barn som tilhører samme skolekrets, blir ikke nødvendigvis tilbudt barnehageplass i samme område. I ett konkret tilfelle i nabolaget har en familie fått plass på Tårnåsen, til tross for at både deres barn og andre barn i samme alder senere skal begynne på Vassbonn skole. Dette skaper en implisitt forventning om at familier må bytte barnehage når, og hvis, det blir ledig kapasitet nærmere hjemmet. 

Hun fortsetter:

– Når systemet i praksis legger opp til midlertidige løsninger og potensielle bytter underveis, er det vanskelig å se at barnets beste er tilstrekkelig ivaretatt, forteller hun.

Må gå ned i stilling

Bodilsen mener det er en stor belastning for ettåringer og toåringer å bytte barnehage. Hun skulle gjerne sett at det var satt mer fokus på dette. 

– En barnehageoppstart kan være veldig tøff og i starten må barnet ha korte dager. Dette kan være tidkrevende og man må være forberedt på å hente barnet på kort varsel. Når man først har kommet inn i barnehagehverdagen og rutinene, så skal man slutte og begynne i en ny barnehage? Ny tilvenning, nye rutiner og større usikkerhet for barna? Hva slags oppvekstkommune er det?

–  I mitt tilfelle har jeg vurdert å redusere stillingen til 80 prosent for å gi barna kortere dager i barnehagen, men realiteten er at jeg nå må jobbe redusert kun for å få logistikken til å gå opp innenfor åpningstidene. Det innebærer i praksis at barnet mitt på ett år får lange dager i barnehage langt unna hjemmet, stikk i strid med det mye forskning peker på som viktig for de yngste barna, sier hun til Oppegård Avis. 

Skaper unødvendig mye bilkjøring

Det er ikke bare usikkerheten for barnas ve og vel som får det til å boble hos småbarnsmoren fra Trollåsen. Også logistikken og den unødvendige bilkjøringen setter hun lite pris på. 

Med en barnehageplass i Ødegården barnehage på Sofiemyr må Bodilsen legge opp leveringen på følgende måte: 

Først skal hun kjøre førsteklassingen til Vassbonn skole, deretter kjøre lillebror til Sofiemyr via Kolbotn sentrum, kjøre hjem og parkere bilen, for så å ta bussen til Oslo sentrum hvor arbeidsplassen hennes er. Ødegården barnehage åpner 07.15. Det samme gjør SFO på Vassbonn. 

Korte arbeidsdager - lange barnehagedager

Denne kjøreturen tar ifølge Google Maps 15 minutter, altså totalt 30 minutter tur/retur, men dette er uten å følge sønnen inn, organisere regntøy, skiftetøy og sjekke at det er nok bleier på plassen til sønnen. Hun skal også ta farvel med hvert sitt barn på både skole og i barnehagen, noe som kan ta både kort og lang tid.  

Dersom man tar utgangspunkt i at denne prosessen tar rundt 60 minutter inkludert kjøring, vil Bodilsen være klar til å ta bussen fra Trollåsen mot byen klokka 08.14, eventuelt 08.24, 08.29 eller 08.44. Med første buss vil man tidligst kunne være på Jernbanetorget rundt 08.44. Om man skal hente til stengetid klokka 17.00 må hjemreisen fra Jernbanetorget starte klokken 15.30. 

En mor eller far på Trollåsen med barnehageplass på Sofiemyr får med andre ord en arbeidsdag på 6 timer og 45 minutter (forutsatt at man jobber sentrumsnært). 

Barna har derimot fulle dager fra 07.15 til 17.00 på 9 timer og 45 minutter. 

– Det sier seg selv at dette er en helt vill logistikk som gjør hverdagen veldig vanskelig for mange og ikke minst oss selv. Hadde vi hatt en barnehageplass i nærheten kunne vi jo bare gått uten å måtte bruke bil i det hele tatt. 

– Alt handler om økonomi

Bodilsen opplever at fordelingen av barnehageplasser ikke blir sett i sammenheng med samfunnet rundt og at en barnehageplass langt unna hjemplassens skaper store ringvirkninger i lokalsamfunnet. 

– Jeg opplever at kommunen blant annet ikke tar noe som helst hensyn til at vi har en skolestarter. Dette medfører jo at vi også må kjøre han på skolen. Noe som genererer mer trafikk og bidrar til mindre trygg skolevei. Det blir ofte kødannelse gjennom Kolbotn sentrum i morgentimene og det er jo helt unødvendig å måtte bidra til mer trafikk fordi vi må tur/retur Sofiemyr hver morgen og ettermiddag. 

– Hele samfunnet forteller oss at vi skal kjøre mindre bil og ta mer kollektivt. En av årsakene til at vi flyttet hit var jo blant annet at vi har kort vei til 83-bussen inn til byen hvor både jeg og mannen min jobber. Det skal jo være helt unødvendig å kjøre en time rundt på Kolbotn når man har 20 minutter med bussen inn til Oslo sentrum, forteller Bodilsen som fortsatt har mer på hjertet. 

Småbarnsmoren forteller at det ikke er uvanlig å måtte gå ned i stilling, eller ta ulønnet permisjon for familier som ikke får barnehageplass i nærheten. 

– Mange jeg kjenner har måttet gå ned i stilling, sluttet i jobben, tatt ulønnet permisjon eller måttet anskaffe seg bil som en følge av enten mangel på barnehageplass eller at man har fått barnehageplass langt unna. Vi skulle gjerne jobbet mindre og vært mer med familiene våre vi, men alt handler om økonomi. Kommunale avgifter øker, strømprisene øker og det diskuteres eiendomsskatt. Folk flest er helt avhengig av to inntekter for å få endene til å møtes, vi har ikke råd til å ikke jobbe, forteller hun. 

«Slik var det på 80- og 90-tallet også»

Bodilsen er klar over at mange vil kunne bruke argumentet om at dette ikke var noe lettere før i tiden og at barnehagedekningen totalt sett er bedre enn noen gang, men det holder ikke, mener hun.

– Man hadde ikke det samme arbeidslivet på 80- og 90-tallet som i dag. Før var det langt vanligere at en var hjemme. I dag er det en klar forventning om at begge foreldre er i full jobb. Også må det jo være mulig å gjøre dette litt bedre i dag enn for 40 år siden. 

– Vi kvinner har jobbet for like rettigheter i arbeidslivet i alle år. Gjorde vi det bare for å måtte gå ned i stilling fordi kommunen ikke klarte å planlegge at det flytter barnefamilier til et område med masse rekkehus? Mannen min driver et firma. Skal han bare legge ned firmaet med de konsekvensene det har for hans ansatte fordi jeg skal jobbe? 

Får konsekvenser for nærmiljøet

I retrospekt innser Bodilsen at hun burde planlagt livet litt mer etter hvordan Nordre Follo kommune sine systemer fungerer. 

– Lite visste vi om at vi burde planlagt livene våre litt mer i forhold til hvordan Nordre Follo kommune fungerer, men nå står vi jo i det. Jeg tror jeg telte ni eller ti barnehager mellom oss og Ødegården barnehage. At man sprer oss ut på barnehager utenfor nærmiljøet gjør det vanskeligere for barna i nabolaget å danne vennskap og et nettverk blant foreldrene. Tenk om vi kunne gått sammen med nabobarna hjem fra barnehagen. Noe så lite og enkelt betyr mye, sier hun til Oppegård Avis. 

Bodilsen blir ikke mindre provosert når hun leser i Oppegård Avis at utvalgslederen for Oppvekst, idrett og kultur mener man må dempe kritikken rundt saken. 

– Kommunen legger opp til en krevende hverdag for barnefamiliene og gjør det veldig vanskelig å tilpasse hverdagen. Når det samtidig oppfordres til å dempe kritikken slik vi leser i Oppegård Avis mandag blir man jo provosert. Når familier settes i en så presset situasjon, er det både rimelig og nødvendig med tydelig kritikk og ikke minst raske, konkrete tiltak som sikrer barnehageplass i et av de mange tilbudene som faktisk ligger nærmere hjemmet, sier hun.