– Vi kan mer enn å selge fastelavensris

Oppegård og Ski sanitetsforening står klare til å bidra i kommunen ved kriser. Nå jobber de for å blåse liv i beredskapsgruppa igjen, med både nye medlemmer og ny kontrakt med kommunen.

– Den forrige beredskapsgruppa har gått av for aldersgrensen, smiler Sissel Marie Jacobsen, som er leder for Oppegård og Ski sanitetsforening, til Oppegård Avis. 

Sanitetskvinnene har lang erfaring med beredskap, og historien strekker seg helt tilbake til 1896, da de første medlemmene lagde forbindingsmateriell til Hæren i forbindelse med unionsoppløsningen.

– Det er ikke uten grunn at det heter Norske Kvinners Sanitetsforening, sier Jacobsen.

– Men nå trenger vi nye krefter inn, og det tror jeg gjelder over hele Norge. På grunn av situasjonen i verden må vi vite hva vi gjør hvis noe skjer, legger hun til.

En omsorgsberedskap

I dag er sanitetsforeningens rolle tydelig plassert innenfor omsorgsberedskap. 

– Vi er ikke en førstehjelpsgruppe, det er det Røde Kors og Folkehjelpen som tar seg av. Men vi kan bidra på andre måter, som med matlaging og omsorg, forklarer Jacobsen. 

– Jeg ser det som en slags omsorgsberedskap. Det er det vi er, sier hun.

Jacobsen mener det er viktig å få formalisert beredskapsfunksjonen som sanitetskvinnen kan bidra med.

– Hvis vi blir kalt ut til et sted for å lage mat, så må vi vite hvor vi får tak i den maten. Har vi utstyr? Har vi lokaliteter? Dette må være på plass før en krise inntreffer, understreker Jacobsen.

Hun har også sendt over en standardkontrakt fra NKS til kommunen, slik at sanitetsforeningen formelt kan inngå i beredskapsplanen. 

– Det kommer jo stadig nye folk inn i kommunen som ikke har den samme historien. Da er det greit å vite hva vi gjør, sier hun.

Samarbeid med kommunen

Sanitetsforeningen er en del av kommunens beredskapsplan, og de har allerede hatt møte med kommunen, sammen med de andre aktørene i beredskapsrådet. 

– Vi hadde et møte i april i fjor, med blant andre Røde Kors, Norsk Folkehjelp, kirken, bygdekvinnelaget for Ski og noen flere. Målet med å samles er å finne ut hva som er de kritiske tingene i kommunen og hvordan vi best kan bidra, forteller Jacobsen.

Hun trekker fram leirskredet i Gjerdrum som et eksempel på en hendelse ingen kunne forutsi, hvor beredskapen var viktig.

– Det er viktig å ha planer klare dersom noe skille inntreffe, og vi ønsker for eksempel å invitere noen fra saniteten som bidro der til å fortelle om sine erfaringer, sier hun.

Rekruttering

Sanitetsforeningen har vært heldige og fått mange nye medlemmer i det siste, selv om det ifølge Jacobsen generelt er utfordrende å holde engasjementet oppe i frivillige organisasjoner. 

– Vi slo oss sammen med Ski sanitetsforening i 2019, fordi de slet med rekrutteringen. De følte at de var blitt for gamle og klarte ikke å få inn nye, forteller Jacobsen.

I dag teller foreningen rundt 125 medlemmer. I tillegg finnes det en aktiv gruppe på Bålerud på Svartskog som de har et godt samarbeid med.

– Det er flere der som gjerne vil være med i beredskapsgruppa, sier hun, og forteller at de fortrinnsvis rekrutterer fra egne rekker.

Kvinnehelse og maiblomster

Foreningens arbeid handler ikke bare om beredskap. De samler også inn penger til viktige formål, blant annet forskning på kvinnehelse. 

– Vi har faste aktiviteter som basarer, maiblomster og julemesser, og det vi får inn deler vi ut igjen til gode formål.

Men Jacobsen er klart på at sanitetskvinnenes historie er å ha en aktiv rolle i samfunnet.

– Vi kan mer enn å selge fastelavnsris, det er mange dyktige og ressurssterke kvinner i våre rekker, sier Jacobsen avslutningsvis.