Kvinnebrytingens far hedret
– Jeg trodde vi var på vei til en enkel familiemarkering, men dette overgår mine villeste fantasier, sa en rørt Ove Gundersen – kvinnebrytingens far i Norge.
Da 70-åringen lørdag 11. februar åpnet døren til leiligheten på Furuholmen hvor han og familien skulle bo, ble han møtt av et unisont gratulasjonsbrøl med etterfølgende bursdagssang. Majoriteten av gratulantene var tidligere aktive brytejenter på landslaget som ønsket å delta i hyllesten av sin mangeårige trener, lagleder og drivende kraft for at bryting for jenter har slått rot i Norge.
Feiring forberedes
Feiringen var lagt til Furuholmen AS i Varteig ved Glomma litt nord for Sarpsborg. Stedet drives nå av tidligere Båtsfjord-bryter Tone Lise Forbergskog og John Anders Neergaard. Med assistanse fra Oves kone, Ine Barlie og barna Ayna og Maik-Aage Barlie Gundersen ble alt gjort klart til brytejentene, venner og til slutt hovedpersonen Ove. Bestekameraten Pekka (Per Kristian Støvring) med kone Anja sørget for at Ove ankom til rett tid.
En søt historie
Bak oppstarten av jente- og kvinnebryting i Norge skjuler det seg en søt liten historie. Kolbotn-Cup i bryting for gutteklasser var etablert og hadde posisjonert seg som landets største og mest populære brytestevne. Etter konkurransen i 1979, fikk Ove Gundersen besøk en kveld av 15-årige Marit Foss.
Med både bror og far sterkt engasjert i brytesporten på Kolbotn, hadde hun ønske om å lære å bryte selv og hadde følgende spørsmål: - Jeg vil gjerne lære å bryte, kan du tenke deg å være trener?
– Da må du få med minst fem jenter og dere må selv skaffe treningslokale, var svaret.
Dagen etter dukket Marit Foss opp med venninnene Beth Svendsen, Ann Kristin Gullerud, Marianne Røtnes og Else Ringstad. Treningslokale hadde de skaffet, og Ove sto ved løftet og startet treningen.
Debuten ga fart i utviklingen
Fremgangen for ungjentene gikk raskt, og i Kolbotn Cup 1980 ble det åpnet for jenteklasser. 10 brytere fra Kolbotn, Drammens AK og Horten og Omegn BK stilte til start.
Dette ble en knallsuksess, og i pressen var hovedoppslagene at nå har også jentene inntatt brytemattene. Allerede året etter i 1981 ble også jenteklasser talt med i klubbsammendraget i Kolbotn-Cup, og dette inspirerte flere klubber til å starte opp.
Vekst i verden
Også i andre land, både i Europa og i verden for øvrig, innførte brytesporten kvinneklasser, de fleste riktignok i fristil.
Som trener i Norge og ansatt som generalsekretær i Norges Bryteforbund, sørget Ove for deltagelse også utenfor landets grenser. Samtidig ble han også medlem i det internasjonale bryteforbundet FILAs kvinnekomite. Brytepresident Svein Haanshuus ga solid støtte, og på veien videre ble Norge sentral.
Det første offisielle VM i bryting for kvinner ble lagt til Norge med Lørenskog BK som arrangør. Norge ble beste nasjon, og en av mesterne på hjemmebane var Ine Barlie, da for Sp.09, men senere ble det ytterligere VM-seier i 1992 – da for Kolbotn IL.
Etter oppstarten med første VM for kvinner i Norge, er det også blitt EM og OL for kvinnebrytere.
