KREATIV LØSNING: Cecilie Steensen Skovholt nektet å la koronakrisen ødelegge for Svartskog Kolonial.
KREATIV LØSNING: Cecilie Steensen Skovholt nektet å la koronakrisen ødelegge for Svartskog Kolonial.

Hvordan går det med kolonialen, Cecilie?

– Jeg tror folk blir mer bevisst på de nære tingene.

Publisert

Gjennom hele påsken har Cecilie Steensen Skovholt holdt åpent ved Svartskog Kolonial, med strenge korona-restriksjoner. Her forteller hun om permitteringer, pågangsmot, strømmen av støtte fra stamkunder – og savnet av badstue.

– Hvordan fortoner livet seg i din verden om dagen?

– Mye som er annerledes, mange nye hensyn som må tas, med tanke på seg selv, personal og besøkende. Jeg har måttet snu meg rundt, være kreativ for å kun overleve. Helt i begynnelsen bestemte jeg meg for å lukke, permittere alle ansatte for å kunne imøtekomme myndighetenes krav. Det gikk et par dager, så hentet jeg «power», her var det bare å brette opp ermene og være kreativ. Dette kunne jo ikke bli slutten for kolonialen. Dessuten så kjedet jeg meg etter to dager.

Gjær-jakt

– En typisk dag når det ikke er påskeferie består av?

– Bake boller, og jakt etter gjær! Svare på henvendelser, jeg får rundt 100  henvendelser daglig enten på mail, messenger, telefon eller sosiale medier. (Beklager virkelig til alle jeg ikke har fått svart). Så skal jeg være «litt» lærer for sønnen min Lucas. Hverdagen er litt hektisk, jeg kjeder meg definitivt ikke. Men det viktigste er at vi alle holder oss friske.

– Hva er det verste med korona-tilværelsen?

– Usikkerheten på alt, om de riktige valgene tas, hva vil morgendagen bringe?  Så savner jeg vennene mine og friheten.

Pågangsmot og styrke

– …og det beste?

– Familietid, og all den godheten som er der ute, alle som ønsker kolonialen godt. Jeg blir rørt… Jeg har fått vipps « en kaffe»  til kolonialen fra folk som ønsker at kolonialen skal komme seg gjenom dette. Masse sms der folk ønsker å bidra på den ene eller den andre måten for å holde liv i kolonialen. Jeg er så takknemlig. Så tusen, tusen takk til alle der ute, dette gir meg pågangsmot og styrke. 

– Hva savner du aller mest fra før 12. mars?

– Privat savner jeg badstu og The Well, klemmer og fine stunder med vennene mine. Heldigvis har jeg en nydelig familie og hanen. På kolonialen savner jeg definitivt nærheten til kundene, samt det myldrende livet i hagen. Stemningen innendørs på en gråværsdag er også borte, og veldig savnet.

– Hva frykter du mest som følge av koronaen?

– Det å bli syk, og miste noen man er glad i.  Gutta mine Lucas og Tomm er det viktigste i livet.

De nære tingene

– Tror du det kan komme noe bra ut av dette? I så fall, hva?

– Jeg tror folk blir mer bevisst på de nære tingene. Det å være tilstede, sette pris på det vi har.

– Har du et råd til de som leser dette, uansett kategori?

– Ja, handle lokalt,  støtt opp under de små butikkene som har måtte holde lukket når de åpner igjen, ikke melde dere ut av treningssenteret for eksempel. Vær raus, husk dette er en kollektiv dugnad hvor mange mister mye, så  bruk penger, ring en venn og nyt livet.