Øvelse gjør (forhåpentligvis) mester

Sier navnet Luke Littler deg noe? Høyst sannsynlig ikke, for verdenseliten i dart er normalt sett ikke «allemannseie» i verken Oppegård eller resten av landet.

Den erkebritiske 16-åringen Littler skrev seg uansett inn i darthistorien på nyåret, da han ble nummer to i VM. Før mesterskapet var det kun de aller mest dart-interesserte som hadde merket seg navnet hans, men på veien mot VM-finale, andreplass og en premiesjekk i millionklassen, dunket han ut den ene favoritten etter den andre.

Hvorfor skriver vi egentlig om dette på oavis.no, en lokalavis i gamle Oppegård?

Jo, fordi «det» den engelske 16-åringen presterte, er den store og hårete drømmen til vår lokale 16-åring.

Mye trening

Da må det trenes, og det må trenes mye. Myrvang Isaksen går riktignok «samme dartskole» som Littler, i den såkalte JDC-serien i England. Der Littler nesten alltid har skilt seg ut som et talent, er vår mann et ekte treningsprodukt. Nå begynner så smått resultatene å komme, også når han krysser landegrensene.

Men det er på hjemmebane i Oppegård syd at grunnlaget gjøres. Og det gjøres til gangs.

– Jeg kaster rundt 1.000 piler i timen når jeg trener, og jeg trener fort fem timer per dag. Av og til mer. Det blir 35.000 piler i uka det, smiler han, selvsagt mens han kaster.

En kjapp tur innom Oavis-kalkulatoren forteller oss at det blir rundt 140.000 piler i måneden og 1.680.000 piler per år. En komma seks millioner piler. Ikke rart man blir god.

Et dart-hus

Mamma Nina Myrvang-Steff kunne lenge null og niks om dart. Det var imidlertid før hun møtte «dart-gale» Alex fra Romania, som raskt fikk smittet familien med dart-basillen. Nå henger det et utall skiver rundt omkring i huset, deriblant i den beste kroken i huset.

Det er dart på veggen, dart på tv, dart i hodet og dart under kaffekoppen. Mathias får all verdens støtte hjemmefra, men er nødt til å gjøre jobben selv, og det gjør han til gangs, og attpå til med den største glede.

– Alt handler om dart og det store målet er å bli så god som mulig. Da må det trenes og satses. Drømmen er å stå på VM-scenen og ha noe der å gjøre. Luke Littler viser at det er en vei der, altså JDC-programmet. Men det er ingen snarveier, og det har det ikke vært for han heller, sier Mathias.

– Vi er på «hei»

Den store forskjellen mellom engelske Luke og norske Mathias, er at førstnevnte startet da han var 6 år. Mathias ventet til han var 11.

– Satt på spissen, så er dart i England det samme som ski her. Folk bare driver med det, i alle aldre. 

Vår lokale 16-åring har aldri spilt mot Littler, selv om de har deltatt i samme turneringer opp til flere ganger.

– Vi er «på hei» liksom, men ikke noe mer. Han har alltid vært et gigatalent som man har sett opp til, sier Mathias.

Selv om det fortsatt er det stykke opp til verdenseliten og det legendariske dart-stedet «Ally Pally» i London, så begynner Norges-eliten å bli et realistisk mål.

– Der er det ikke så langt opp, men det er bare å terpe videre, sier han ydmykt.

Frir til sponsorer

Mens treningen praktisk talt foregår overalt i huset på Oppegård syd, er det England som er stedet å matche seg selv. Det er der man får kjenne på de internasjonale referansene.

– Jeg må til England for å matche meg, men det er klart det koster penger, sier han og frir høylytt til potensielle sponsorer. 

Mamma Nina tar gjerne over ordet når økonomi dukker opp.

– Han prioriterer dette knallhardt og har valgt bort alt annet som koster penger. Det er dette han vil og vi forsøker å støtte så godt vi kan. Vi støvsuger det vi kan av sponsormarked, for å hjelpe til, og jeg er ikke flau for å si det høyst i avisa at det bare er å ta kontakt, dersom man ser Mathias som et kult objekt. Han er i hvert fall en dønn seriøs idrettsutøver, sier mamma.

Mathias er superglad for all støtte han får og bedyrer at han ikke kjenner på noe press.

– Jeg har aldri følt på noe press fra noen andre enn meg selv, selv om jeg får masse støtte både fra familien min og sponsorer. Uansett hva fremtiden bringer, så har det vært en «hell of a ride» så langt, men vi har ingen planer om at turen er over ennå, smiler han.