Trenger din hjelp til å finne lokale motstandskvinner
Eva Rogneflåten leter etter glemte kvinnehelter fra andre verdenskrig. Nå håper hun på hjelp fra folk i gamle Oppegård til å finne lokale historier om motstandskvinner.
Eva Rogneflåten fra Kolbotn er spesialkonsulent ved Nasjonalbiblioteket, og har i flere år jobbet med å dokumentere kvinner i den norske motstandsbevegelsen. Gjennom artikkelen Kvinnene i motstandsbevegelsen på Lokalhistoriewiki.no har hun samlet et omfattende materiale og bygget opp en oversikt over kvinner som var aktive i motstandskampen.
Nå håper hun på hjelp til å finne lokale navn, historier og dokumentasjon.
Detektivarbeid
Historiene om motstandskvinner er ikke lette å få tak i.
– Kvinners innsats er i mange tilfeller blitt glemt, eller aldri dokumentert. Ofte nevnes de bare i biroller, som vertinner for dekkleiligheter eller «kona til motstandsmannen». Men de risikerte livet de også. Mange ble arrestert, torturert eller drept, sier Rogneflåten til Oppegård Avis.
Hun forteller at arbeidet med å finne kvinnene er møysommelig, for selv om tusenvis var aktive i motstandsbevegelsen eller satt som politiske fanger, har det vært vanskelig å samle en helhetlig fortelling om innsatsen deres.
Troppens beste skytter
Interessen for temaet er personlig motivert. Eva vokste opp i Finnmark og har alltid kjent til historien om «Lottene på Sørøya» – tolv unge kvinner som deltok i regulære kamphandlinger i 1945.
– Én av dem, Mary Hustad, var bare 18 år gammel og ble omtalt som troppens beste skytter. Historier som dette gjorde sterkt inntrykk. Jeg begynte å lure: Hvor mange flere finnes det der ute, som vi aldri har hørt om?
Ifølge registreringer finnes det minst 1003 navngitte kvinner som var aktive i motstanden i Norge under krigen, og flere tusen ble fengslet for sin innsats. Noen døde i fangenskap, andre tok sitt eget liv som følge av tortur og press. Likevel har de ikke fått en samlet plass i ettertidens fortelling om okkupasjonstiden.
– Kvinnene dreiv motstandsarbeid side om side med gutta. Deres mot var like stort og en god del av dem blei arrestert, torturert og henretta. Men de har ikke blitt en del av historien, slik som «Gutta på skauen», forteller hun.
En viktig milepæl kom i 2020, da historiker Mari Jonassen ga ut verket Norske kvinner i krig 1939–1945, en bok på over 600 sider med navneregister og mange hittil ukjente historier fra hele landet, blant annet fra hundrevis av intervjuer som lå ubenyttet i arkivene på Norges hjemmefrontmuseum.
– Dette
er et godt standardverk om kvinnenes krigsinnsats, men jeg tror det finnes mer, sier Rogneflåten.
Kvinners innsats er i mange tilfeller blitt glemt
Håper på lokale tips
Rogneflåten har allerede skrevet om én kvinne med lokal tilknytning, Ingrid Haugen, som var moren til Iris Haugen Hongrø, nå pensjonert lærer fra Siggerud. Haugen ble sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück på grunn av sitt fagforeningsarbeid.
Men Rogneflåten er sikker på at det finnes flere lokale historier å fortelle.
– Har du hørt historier om moren din, tanta di eller bestemoren din, eller kanskje andre kvinner som var med i motstandskampen?, spør hun.
Drømmen er at noen sitter på gode historier. Kanskje har noen liggende en eske på loftet med gamle brev og bilder? Finnes det muntlige familiehistorier som kan fortelles videre?
Da vil Eva Rogneflåten gjerne at du tar kontakt. Og det trenger ikke være håndfaste beviser. Har du navn og indikasjoner kan Rogneflåten gjøre detektivarbeidet videre.
– Har du informasjon om kvinner fra vårt område som var med i motstandsarbeid, enten de er født her, bodde her under krigen eller hadde en annen lokal tilknytning, så er jeg veldig interessert i og takknemlig for få å høre om det, avslutter hun.
