Denne gangen holdt det helt inn – så vidt

Fotballreferater har blitt avsluttet på mange finurlige måter, men sjelden eller aldri med et dikt. Før nå.

Publisert

Oppegård IL Fotball G19 har i de to siste kampene kollapset de siste 15-20 minuttene og tapt mot Nesodden og Kolbotn på overtid, etter å ha dominert kampene spillemessig. I begge tilfellene var motstandernes laglederes kommentar; «Dette var et ran» og så har de smilt godt.

Seriefavoritt

Med en rekke sykdoms- og eksamensforfall var stemningen før møtet med en av seriefavorittene Nordby smånervøs. Selv om fotball på dette nivået er for moro skyld synes alle det er surt å tape i siste minutt. Også når det er selvforskyldt i form av manglende treningsgrunnlag.

OI-gutta gikk likevel friskt ut i håp om å ha et tilstrekkelig forsprang til kramper og manglende O2-opptak gjør seg altfor gjeldende. På høyrekanten kom Theodor HM stadig rundt og leverte gode innlegg uten at det gav tellende resultater. Men etter ca. 20 minutter fikk OI frispark og Peder fikk klar beskjed om at det enkleste er «strak vrist rett i krysset». Om manglende vilje, evne eller dårlig hørsel var årsaken til manglende ordregjennomføring er usikkert, men skuddet gikk i hvert fall i mål – og dermed 1-0 til OI.

Hattrick-Sham

Så fulgte to raske forsvarsglipper til at Nordby snudde til 1-2 ledelse. Selv om OI styrte spillet var bekymringen på sidelinjen på nivå med nervene til de som prioriterte eksamen foran kokos og kork på ØGK. Men plutselig løsnet det for Sham som åpnet målkontoen for sesongen og fikset ekte hat-trick i løpet av 8 minutter. Og dermed sto det 4-2 til pause.

PAUSEPRAT: ETTER 4-2-ledelse til pause handlet pausepraten om å ro inn seieren.

I annen omgang fortsatte OI å styre kampen, og selv om gode sjanser ble skapt klarte ikke gutta å slite på nettets innside. Dessuten var pasningspresisjonen litt for ofte for dårlig til at det endte med ferdigscorede sistepasninger.

Da Nordby så scoret sitt tredje mål med ca. et kvarter igjen av kampen, begynte vi på sidelinjen å frykte gjentakelsen fra de to foregående kampene, samtidig som man forsikret seg at hjertestarteren var innen rekkevidde. Mange slitne bein og hoder klarte imidlertid å holde Nordby-gutta unna flere store sjanser og det hele ebbet ut med hjemmeseier.

Oppsummert synes alle i gult og sort at seieren var fortjent,

selv om de fleste gjerne skulle vært bedre trent,

og vi burde fått mer ut av sjansene som ble skapt,

for det var nære på at denne kampen også ble tapt.

Vi håper imidlertid at nå som russetiden er over,

og at gutta trener når de ellers sover,

snart har kondisjon som holder gjennom hele kamper,

slik at vi på sidelinjen kan slippe hjertekramper.

Powered by Labrador CMS