Avgjorde rivaloppgjøret med perle-scoring
ØSTRE GREVERUD: Levin Malmkvist Kristenstuen skrev seg inn i KIL-historien da han bøyde inn en frispark-perle på overtid mot erkerival Oppegård. Etter kampen ble det et jubel-kaos man knapt har sett på tv.
Oppegård - Kolbotn 3-4: Sju scoringer, tre røde kort, utallige gule kort, banestorming, perle-scoringer, dramatikk og ville jubel-scener. Kveldens elleville «Oavis-kampen» hadde virkelig alt!
Det var det imidlertid svært, svært lite som tydet på da lagene gikk til pause på stillingen 1-0. Scoringen var nydelig satt av tidligere KIL-spiller Johan Grasbakken Pihl, som hysjet på seg et gulkort i feiringen. Enkelte kort er det faktisk verdt å koste på seg.
Mer er det egentlig ikke å si om førsteomgang, annet enn at det trolig er en av Norgeshistoriens minst innholdsrike førsteomganger.
Da er det betydelig mer å referere fra i andreomgang...
Kaosomgang
Etter en pause fra det bitende vårværet på Østre Greverud, fortsatte hjemmelaget å føre kampen. Bare tre minutter ut i omgangen drillet OIL-spiller Sham Ghebremariam KIL-stopper Jama Haji i retning golfbanen, og serverte OIL-spiss Mikkel Groa Haugen på gullfat. Bommen var av det uforståelige slaget.
KIL praktiserte på sin side en meget omfangsrik og hissig byttestrategi og fikk aldri noe tak på kampen. Da de etter 51 minutter var på et av sine første besøk foran Oppegård-målet, virket KIL-spiss Adam Ismael nesten sjokkskadet over å få så god tid. Avslutningen - en god, gammeldags «tå-blæser», var nærmere å treffe lysløypa, enn nettmaskene.
Det neste kvarteret var et nytt gjesp, men etter 69. minutter sørget Fredrik Langekjend Monstad for balanse i målprotokollen. Oavis måtte faktisk dobbel- og trippesjekke akkurat den opplysningen, for målscoreren stod da vitterlig i mål i førsteomgang. Men joda, det var Langekjend Monstad som satte inn kvitteringen.
Pihl spente buen
Det skulle ikke stå seg særlig lenge. Få minutter senere ble Johan Grasbakken Pihl tomålsscorer mot gamle lagkamerater, til stor jubel hos hjemmepublikummet. Klokelig nok droppet han hysjefeiringen denne gangen, og unngikk med det en tidlig dusj.
Scoringen var egentlig av det fortjente slaget og det var heller ikke direkte ufortjent at enda en eks-KIL-spiller banket inn 3-1 rett etterpå. Lear Hoxha var på rett sted til rett tid, og trodde nok at han hadde avgjort lokaloppgjøret.
Men neida. Da våknet KIL, anført av Tårnåsen-gutten Levin Malmkvist Kristenstuen. 3-2-scoringen etter 83. minutter kunne fort blitt et trøstemål, men det lyste plutselig av både faenskap og vinnervilje hos de hvite og blå. Om de ikke hadde blod på tann fra før, fikk de det i hvert fall da Oppegårds gode høyreback Noah Wibe fikk et strengt direkte rødt kort etter 87. minutter. Taklingen på den offensive KIL-venstrebacken Roberto Bradshaw Skeidsvoll var hard, men ikke grisestygg.
Utligning og banestorming
Wibe hadde ikke før tuslet av banen, før frisparket ble bøyd inn i boksen av målscorer Langekjend Monstad. Der ventet tank-senteren Adam Ismael som vant sin duell, ballen rullet fritt i feltet, og der dukket jaggu eks-Oppegård-spiller Lars Martin Vonen opp. Han var minst like iskald som publikum og satte inn 3-3.
Da tok det fullstendig fyr blant deler av publikum. En ungdommelig, gledesfylt banestorming var et faktum, og etter at kveldens pipeblåser hadde fått vist nok et prov på at oppgaven kanskje var i største laget, begynte begge lagene jakten på et seiersmål.
Øyeblikket
Det lå plutselig i luften at dette kom til å avgjøres og på overtid skulle da også avgjørelsen komme. I farten husker ikke Oavis hvilken KIL-spiller som ble tatt rundt 25 meter fra Oppegård-målet, men frispark ble det. Resten er lokal breddefotballhistorie. Ja, eller breddefotballkunst, om du vil.
Malmkvist Kristenstuen signaliserte at denne var hans, han la ballen til rette på den klissvåte blandingen av kunstgress, kokos og kork, og skrittet seg tilbake. To dype pust, x-antall skritt mot ballen og BAFF. Tilslaget var så rent, så hardt og så unorsk at ekspert-korpset på tribunen sannsynligvis rakk å tenke på både David Beckham, Andrea Pirlo og Juninho Pernambucano, før ballen sang i nettmaskene.
Du skal selvsagt få video-bevis av perle-frisparket, så du kan bedømme selv. Det var i hvert fall et ganske så fantastisk lokalt fotballøyeblikk, med en minst like internasjonal feiring.
HER BØYER MALMKVIST KRISTENSTUEN INN SEIERSMÅLET:
Stort mer rakk de ikke på banen, før dommeren blåste sitt siste blås og sendte bortelaget ut i euforiske jubelscener. Nederst i haugen lå trolig Malmkvist Kristenstuen med et gedigent smil.
Like mye glede var det naturlig nok ikke å spore i Oppegård-leiren som pådro seg to unødvendige røde kort etter kampslutt. Vi har full forståelse at blodet bobler i en slik situasjon, så vi skriver det på kontoen for ungdommelig følelses-kaos. Det er tross alt ikke hverdagskost at erkerivalen, stappfull av gamle lagkamerater kommer til din lekegrind, robber med seg tre poeng og planter det hvite og blå flagget i midtsirkelen.
