FRAVÆRSGRENSE TIL DEBATT: Det er mange og sterke meninger rundt fraværsgrensen i den norske skolen.

– Fraværsgrensen ser ikke alle elevene!

Fellesutspill fra Jenny Jæger (SU) og Simen Bondevik (KrFU) rundt Kristian Lefdals (Unge Høyres) utspill om fraværsgrensen.

Publisert

Vi er selvfølgelig helt enig i at det er bra at elever lærer på skolen, og elevene skal møte opp så mye som mulig. Det som er problemet i denne saken, er at fraværsgrensa ikke fungerer i praksis. Tanken er god, men vi ser nå at fraværsgrensen har alt for mange negative konsekvenser og baksider, og derfor bør den avskaffes så fort som mulig!

Hva er formålet?

Før man innfører en regel, er det viktig å tenke nøye gjennom hva som er formålet. Fraværet som har vært – og fortsatt er – i den norske skolen, er de fleste partiene enige om at er et problem. Det er et komplekst problem, og et komplekst problem mener vi ikke kan løses med en så enkel og lite gjennomtenkt regel som dagens fraværsgrense.

Problemet med fraværsgrensen er at den ødelegger for alt for mange; den rammer de svake og mange får ødelagt utdanningen sin på grunn av dette.

Fokuset bør være å hjelpe!

Vi mener fokuset for å løse fraværsproblematikken heller bør være på å hjelpe de som ikke møter opp, kartlegge hvorfor, og så sette inn tiltak for å hjelpe ungdommene som sliter. Vi mener det er viktigere å hjelpe enn å ødelegge.

MED PÅ FELLES UTSPILL: Jenny Jæger, Sosialstisk Ungdom Follo.

Kristian Lefdal skriver blant annet i innlegget sitt at skattebetalerne gir over 100 000 kroner i året for elevers videregående opplæring. Dette er mye penger og selvfølgelig følger det med et ansvar når man takker ja til en skoleplass.

Les også: – Fraværsgrensen er super!

Et annet poeng som er viktig å påpeke her, er at elever som dropper ut fort blir en enda større kostnad for samfunnet i ettertid. Derfor vil det også med økonomiske hensyn være lurt å investere i tiltak for å hjelpe ungdom gjennom videregående skole, framfor å bruke ressurser på en regel som hindrer dem.

Noe annet Kristian nevner, er at man har 10% egenmelding – som er én måte å si det på. Det er sant at det er mulig å være borte et par dager uten å overstige grensen, men likevel oppfordres det sterkt til at man alltid skal prøve å dokumentere fraværet med for eksempel en legeerklæring.

Les også: – Fra fraværsgrense til frafallsgaranti

For hva gjør man hvis uhellet er ute og man ikke har råd til én time mer fravær en gang? Det finnes utallige grunner til at en elev er borte fra skolen, og det er nettopp det som gjør at fraværsgrensen ikke fungerer. Det er ikke mulig å skulle forutsi alle hendelser som kan føre til fravær, og dette er enda en problematisk side av fraværsgrensen.

Hva slags samfunn ønsker vi?

MED PÅ FELLES UTSTPILL: Simen Bondevik, leder i Follo KrFU og politisk nestleder - Akershus KrFU.

En annen side av saken vi ønsker å belyse, er hva slags samfunn vi egentlig ønsker. Vil vi leve i et samfunn som hindrer de menneskene som ikke er like ressurssterke som alle andre? – Eller ønsker vi et samfunn som hjelper disse menneskene? Dette mener vi er viktige spørsmål som ofte blir glemt i denne debatten.

Realiteten og hverdagen er ikke så svart/hvitt at skillet går mellom skulk og oppmøte. De fleste som ikke møter opp har ofte gode grunner som ikke alltid er like lette å få dokumentert. Dette er enda et problem med fraværsgrensen: Den tar ikke hensyn til mangfoldet av elever.

Les også: – Er en regel super når den ødelegger for så mange?

Les også: – Frafallsgaranti? Neppe

Som Kristian Lefdal skriver, skal heldigvis fraværsgrensena evalueres. Vi krysser fingrene for at den blir fjernet til fordel for et fraværsreglement som er mer gjennomtenkt, hjelper elever som trenger hjelp og inkluderer alle typer elever.

For det er en slik skole vi vil ha!

Av  Simen Bondevik, Leder - Follo KrFU og politisk nestleder - Akershus KrFU, og  Jenny Jæger, Follo sosialistisk Ungdom

Powered by Labrador CMS