Ekspert: Nordre Follo har ikke skolefravær-problem

Forrige skoleår hadde 367 elever i Nordre Follo mer enn ti prosent fravær i grunnskolen mens 50 elever hadde over 20 prosent fravær. Om dette er mye eller lite kommer vi tilbake til lenger ned i saken, men først skal vi sette tallene litt i perspektiv. 

Ti prosent fravær tilsvarer 19 skoledager, mens 20 prosent tilsvarer 38 skoledager. Tallene i denne saken gjelder for samtlige barne- og ungdomsskoler i hele kommunen sett under ett. 

På barneskolen hadde 6,55 prosent av elevene over 19 dager fravær, mens de med over 38 dager utgjorde 0,89 prosent av barneskoleelevene. 

På ungdomsskolen øker tallene i begge kategorier. Der hadde 12,59 prosent av elevene over 19 dager fravær, mens 3,98 prosent hadde over 38 dager med fravær. 

Totalt er det cirka 8000 elever på grunnskolen i kommunen. Tallene har Oppegård Avis fått tilgang til gjennom innsyn.

Høres dette mye eller lite ut? Det spurte vi Marie-Lisbet Amundsen, professor i spesialpedagogikk på Institutt for pedagogikk på Universitetet i Sørøst-Norge om. Hun mener de lokale tallene ser bra ut. 

– Når det gjelder tallene du viser til her, så er ikke dette bekymringsfullt, innleder hun svaret sitt med overfor Oppegård Avis. 

Flere årsaker til fravær 

Amundsen har forsket på skolevegring siden 2014, og kan fortelle at det er et skille mellom fravær som er reelt bekymringsfullt og den type fravær som ikke har alvorlige konsekvenser. 

– Bak disse tallene ligger ulike årsaker til fravær. Det kan være fravær grunnet sykdom, skulk grunnet motivasjonsvansker, eller fravær fordi eleven engster seg for å være på skolen, forteller hun til Oppegård Avis.

Amundsen mener fokuset bør flyttes fra selve fraværsprosenten, og over på årsakene bak fraværet fremfor å fremstille alt fravær over ti prosent som bekymringsfullt. 

– At Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet ikke skiller mellom årsakene til at elever er borte fra skolen, er imidlertid bekymringsfullt.

– Når de bruker paraplybegrep som «bekymringsfullt eller problematisk skolefravær» skjærer de alt fravær over en kam, sier hun til Oppegård Avis. 

Ulike årsaker må møtes med ulike tiltak

Amundsen forteller at det er avgjørende å kunne kategorisere fraværet for å møte elevene på riktig måte. 

– Hvis man ikke kjenner årsaken til fraværet, er det vanskelig å sette inn konstruktive tiltak. Barn som skulker skolen fordi de ikke er motiverte for å være der, må møtes på en helt annen måte enn for eksempel barn som engster seg i så stor grad for å være på skolen at de ikke klarer å gå grunnet mobbing eller faglige utfordringer. Og er barna syke over tid, skal de ha undervisningstilbud der de er. 

– Uansett så har Nordre Follo tydeligvis ikke store problemer når det gjelder skolefravær, og dette er positivt. Ellers tenker jeg at skolen er et sted barn skal trives og utvikle seg, og ikke et sted de opplever at de tvinges til å være, avslutter hun.

Negativ utvikling på landsbasis

I dag er det opp til hver enkelt kommune å føre statistikk på fravær i grunnskolen. Tallene må ikke rapporteres inn noe sted og derfor er det vanskelig å sammenligne tallene i Nordre Follo med andre kommuner, men Østlandsposten gjorde en større sak på dette for en tid tilbake. 

En grov sammenligning med tall Østlandsposten hentet fra Larvik kommune, viser imidlertid at Larvik kommune har omtrent dobbelt så mye fravær i grunnskolen som i Nordre Follo. Sakene Østlandsposten skrev om temaet i fjor la grunnlag for en stor debatt om hvordan skolefravær og skolevegring bør møtes. 

På landsbasis øker antallet unge uføre og nettopp skolefravær og skolevegring blir sett på som en viktig årsak. 

Fakta og tallgrunnlag i denne saken er utarbeidet av Samarbeidsdesken, et journalistisk fellesprosjekt mellom Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.