– En fantastisk opplevelse
Kolbotn-ekteparet Pedersen byttet ut Kolbotn med den spanske solkysten. Midlertidig selvsagt.
– Det er en fantastisk fin opplevelse å få lov til å arbeide her i Spania, og møte så mange hyggelige mennesker, sier ekteparet Vidar og Inger-Lise Pedersen fra Kolbotn.
Vi møter dem i Sjømannskirken i den spanske byen Torrevieja på Costa Blanca-kysten. Der jobber de gratis i noen måneder, som frivillige sesongarbeidere.
Grøt til folket
Det er lørdag. Det er ensbetydende med grøt i kirken. Mens Inger-Lise står ved en kjempestor grøtkjele og rører inne på kjøkkenet, koster Vidar unna oppvask, ekspederer kunder og serverer kaffe. For å nevne noe.
– Verden er ikke stor, sier Vidar, og hilser på en kar som kommer inn døra. Det er Sjømannskirkens kirkemusiker, Rolf Axelsen Lie.
Det viser seg at de to kjenner hverandre fra før.
– Da jeg var 13 år og begynte i ungdomskoret på Kolbotn, var Vidar Pedersen sjefen for koret, minnes Axelsen Lie.
De to kjenner hverandre svært godt. Axelsen Lie flyttet fra Kolbotn da han begynte å studere i sin ungdom og bor nå i Bø i Telemark.
– Vi begynte som sesongarbeidere i Sjømannskirken, fordi vi kjente Axelsen Lie. Uten ham og kona Maria, for øvrig diakon i Sjømannskirken, hadde vi nok ikke vært her, sier Vidar
Sesongarbeidere
I tillegg til å traktere oppvaskbørsten er Vidar også kirkemusiker og sanger. Komboen gjør ham gull verdt.
– Jeg er veldig glad for at Vidar kan spille til gudstjenester når det ikke passer for meg. På den måten får jeg mer frihet, understreker Axelsen Lie.
Ekteparet Pedersen er sesongarbeidere i tre måneder. Da de startet i oktober, var det ikke helt tilfeldig. Arbeid i kirken har vært en viktig del av livet til ekteparet Pedersen i mange år hjemme på Kolbotn.
Vidar var ansatt som menighetskoordinator i 14 år i Kolbotn menighet, og jobbet blant annet som kirketjener og med økonomi.
Inger-Lise var leder for barneutvalget og ungdomsutvalget i Kolbotn menighet i mange år, i tillegg til full jobb som sykepleier på Rikshospitalet i 40 år. De to trappet ned arbeidet i menigheten etter at de ble pensjonister for noen år siden, men er fortsatt aktiv i menighetslivet hjemme på Kolbotn.
Fantastiske menneskemøter
De angrer ikke på at de valgte å engasjere seg 320 mil unna hjemmebane.
– Etter at vi ble pensjonister tenkte vi å jobbe i en kirke på en annen måte. Vi visste ingenting om Sjømannskirken her i Torrevieja. Her i Spania har vi møtt fantastiske mennesker, både de som jobber i kirken fast og de mange som arbeider her som frivillige. Vi føler at folk her er genuint interessert i å bli kjent med oss. Vi er blitt inkludert overalt og fått mange nye venner. Vi er til og med blitt invitert hjem til folk her, sier de to.
– Når vi kommer tilbake til Kolbotn og skal mimre, kommer vi først og fremst til å tenke på menneskemøtene i Spania, sier de samstemt.
For mange er Spania ensbetydende med sol, varme og avslappende dager. Det var ikke den opplevelsen ekteparet traktet etter.
– Nei, langt ifra. Vi reiste ikke hit for å få sydenopplevelser, sier Inger-Lise.
Tid for grøt
Grøten er ferdigkokt og gjestene er kommet. Gunhild Nøkland, som er vertskap, ønsker velkommen ved flygelet. Med Pedersen bak tangentene, synger hun «Det lyser i stille grender».
Da tonene ebber ut stiller gjestene seg i en lang kø for å få servert grøt av Inger-Lise Pedersen og andre frivillige. Når de fleste har forsynt seg, blir det litt roligere for ekteparet noen minutter, helt til oppvasken skal tas.
Inne i kirken er det et stort plast juletre som lyser i mange forskjellige farger. Utenfor Sjømannskirken har de uteservering under palmene. Solen skinner fra en nesten skyfri himmel. Noen går ut og setter seg og spiser julegrøt iført t-skjorte og kortbukse denne lørdagen 20. desember.
Bodde i samme gate på Kolbotn
Vidar går bort til en mann som han kjenner fra Kolbotn. Tore Tjomsland var nesten-nabo på Kolbotn i 10 år, inntil Tjomsland sluttet som ukependler fra Lindesnes.
Tjomsland var blant annet leder for styret i Coop Norge fram til 2024. Nå er han førtidspensjonist og jobber litt på kjøkkenet som frivillig i Sjømannskirken.
– Jeg tar også oppvasken. Det er fint å ha noe å holde på med, sier Tjomsland som er i Spania i lange perioder i løpet av året.
Snart kommer Arnt Edvin Nøkland og setter seg ved bordet. Han og kona Gunhild er vertskap i Sjømannskirken. Dermed er de også arbeidsledere for ekteparet Pedersen.
Skaper kirkemiljø
Skussmålene er de beste.
– Vidar og Inger-Lise har vært med og skapt et godt kirke-miljø på hver sin måte. De har betydd mye for driften og fellesskapet vårt her i Sjømannskirken. Det er kjempeflott at de arbeider her. Inger-Lise er superflink på kjøkkenet. Vidar er hovedansvarlig for oppvasken og er en utmerket musiker. Han synger også for oss, sier Nøkland.
Det er ikke akkurat noe hvilehjem Vidar og Inger-Lise har inntatt. Ekteparet har 37,5 timers arbeidsuke – uten lønn.
– Vi er pensjonister og er ikke her for å tjene penger. Vi jobber hardt, men det er ikke negativt ment. Vi er friske, har god helse, og trives veldig godt med jobben vi har. Den første uka vi var her, var vi med og lagde grillmiddag for 170 personer. Vi fikk litt sjokk, sier de med et smil.
Pedersen-ekteparet hadde rett og slett ikke sett for seg at det var så mange gjester. For dette er populære greier. Sjømannskirkens julemarked ble besøkt av 1200 personer og er med andre ord noe annet enn det man forbinder med en tradisjonell kirke.
Verdensby
Torrevieja er en by med over 100.000 innbyggere fra flere enn 100 land rundt omkring i verden - en verdensby. I denne byen – og områdene omkring - bor det flere tusen nordmenn, enten fast eller ved at de oppholder seg der lange perioder i løpet av året. Det er mange av disse som kommer til Sjømannskirken.
Da vi møtte ekteparet fortalte de at årets julemiddag planlegges til 130 gjester. Ja, for det kommer faktisk 130 personer for å spise julemiddag og feire julekvelden i Sjømannskirken i Torrevieja i år.
– Vi skal servere ribbe, medisterkaker, medisterpølser, poteter, brun saus, tyttebærsyltetøy, surkål, rødkål, rosenkål og gulrøtter til middag. Karamellpudding og riskrem til dessert. Til kaffen blir det småkaker og tyttebærkaker.
– Har dere fulgt med på det som skjer hjemme på Kolbotn mens dere har vært i Spania?
– Ja, vi følger med for å se hva som skjer og vi holder kontakt med venner. Vi har også hatt besøk fra Kolbotn mens vi har vært her.
Utradisjonell reise
Reisen ned var for øvrig noe spesiell. Ekteparet Pedersen kjørte nemlig bil fra Kolbotn til Torrevieja. 320 mil for å være nøyaktig.
– Det var en fin tur. Her i Spania har vi hatt veldig mye glede av bilen vår. Vi har reist rundt omkring og sett de spanske stedene, Alicante by, landsbygda og spist god spansk mat på spanske restauranter.
– Og når skal dere hjem til Kolbotn igjen?
– Vi reiser fra Torrevieja i romjula og kommer hjem 6. januar. Det er en lang tur, men vi tar det som ferie. Vi skal besøke venner både i Sveits og i København. Og så skal vi kjøre minst mulig på motorveiene. Vi tar flest mulig stikkveier for å se oss omkring, sier Vidar.
Selv om Spania er topp, blir det godt å komme hjem.
– Vi har hatt et uforglemmelig opphold i Spania. Men det blir godt å komme hjem igjen og sove i sin egen seng, og tilbake til det vanlige hverdagslivet på Kolbotn, sier de.
Betalingen har kanskje vært ikke-eksiterende, men når ekteparet Pedersen er vel hjemme på Kolbotn igjen, har de i alle fall vært med på å bringe norske tradisjoner videre til nordmenn i Spania.