ANNET PERSPEKTIV: Ruth Pedersen forteller at hun og flere ande i barnevernstjenesten har en helt annen opplevelse enn det som kommer frem i varslersaken.

Reagerer: – Vi kjenner oss ikke igjen i det varsler beskriver

Ansatte i barnevernstjenesten tar til motmæle mot det de mener er en uriktig fremstilling av arbeidsplassen sin.

Publisert Sist oppdatert

Tidligere i sommer avslørte regionavisen Østlandets Blad en varslersak i barnevernstjenesten i Nordre Follo. Varsleren hevdet blant annet at håndteringen av tidligere varsler «forsterker fryktkulturen og det destruktive arbeidsmiljøet ved arbeidsplassen», ifølge ØB.

Siden har også avisen publisert en rekke artikler om samme sak.

Ikke enig

Ruth Pedersen er ansatt i barneverntjenesten i Nordre Follo. Hun mener det er en viktig side av saken som ikke er belyst. Hun ønsker nå å gi et mer nyansert bilde etter en rekke medieoppslag i Østlandets Blad i juni, hvor blant annet varsleren siteres på at det råder en fryktkultur og et dårlig arbeidsmiljø i avdelingen.

Pedersen mener dette ikke stemmer med virkeligheten og at varslingssystemet har en skyggeside. Nå ønsker hun å være en tydelig motstemme til fremstillingen i varslingen, og får støtte fra flere kollegaer.

Dette er saken i Østlandets Blad:

Østlandets Blad skrev i sin dekning at to ansatte i barnevernet i Nordre Follo varslet om kritikkverdige forhold – først én, deretter en kollega som reagerte på behandlingen av den første varsleren. Begge mener at de opplevde sanksjoner i etterkant.

Ifølge ØB ble den ene til slutt fratatt arbeidsoppgaver, og en ekstern gransking utført av konsulentselskapet PwC konkluderte med at dette utgjorde ulovlig gjengjeldelse.

Kommunens barnevernsledere var uenige i konklusjonen og sendte inn omfattende tilleggsdokumentasjon, men PwC opprettholdt sin vurdering. Kommunens varslingsmottak fulgte deretter opp med samme konklusjon.

Her er saken i Østlandets Blad

Stor andel sykemeldte

– Det jobber 15 ansatte i avdelingen. I ukene etter saken i ØB har flere vært sykemeldte enn det er folk på jobb, forteller Ruth Pedersen, som selv er 100 prosent sykemeldt på grunn av forholdene på arbeidsplassen.

Pedersen får også støtte fra flere andre ansatte i samme avdeling, og Oppegård Avis har vært i kontakt med flere som bekrefter synet på saken.

– Det er mange som opplever en helt annen virkelighet enn både det den første og den andre varsleren forteller om, og vi ønsker at det skal komme frem at saken ikke er så ensidig som det bildet som er tegnet i media, sier Pedersen.

Hun ønsker å være helt tydelig på hva hun og flere kollegaer mener om saken slik den er fremstilt i ØB:

– Vi opplever ikke fryktkultur, ikke dårlig arbeidsmiljø, og vi kjenner oss ikke igjen i det varsleren beskriver.

Varslingens skyggeside

Pedersen forteller at hun også tok kontakt med ØB for å få inn et leserinnlegg med en motstemme, men forklarer at det ble avvist.

Pedersen forteller at regionavisens argument var at de var opptatt av «systemsvikten» og ikke innholdet i varslingen i sin dekning av saken.

–  Jeg argumenterte for at deres vinkling og påfølgende artikler stadfester narrative til varslerne, og viste til balansert debatt og pressens ansvar. 

– Flere av oss opplever jo dette som usant, og derav vår stemme.

Ansvarlig redaktør i Østlandets Blad, Aleksander Gjermundshaug, bekrefter at de mottok et leserinnlegg fra en ansatt i barnevernet. 

– Vi valgte å ikke publisere innlegget i sin opprinnelige form, da det inneholdt personlige karakteristikker og spekulasjoner som vi vurderte kunne være identifiserende og krenkende for enkeltpersoner, sier han til Oppegård Avis.

Videre skriver Gjermundhaug at ØBs redaksjonelle avgjørelse er basert på Vær Varsom-plakatens krav til saklighet, omtanke og respekt for personvern. ØB avslørte i juni at en ansatt i barnevernet i Nordre Follo kommune ble utsatt for ulovlig gjengjeldelse etter at hun varslet mot to av sine ledere. Det har både konsulentselskapet PwC og kommunens eget varslingsmottak konkludert med. 

– Vår dekning av denne saken har handlet om kommunens håndtering av saken, sier han.

– Vi har kommunisert hva det ble varslet om, men har for øvrig ikke gått inn på innholdet i selve varselet. Østlandets Blad er opptatt av å fremme en faktabasert og ansvarlig debatt. Vi oppfordret innsenderen til å revidere innlegget. En slik revisjon ville muliggjort en ny vurdering av publisering i tråd med våre etiske retningslinjer, avslutter Gjermundshaug.

Det viktige varslingsinstituttet

Kommunedirektør Øyvind Henriksen sier til Oppegård Avis at situasjonen i den aktuelle avdelingen er krevende.

– Jeg er selvfølgelig veldig lei meg for at vi har kommet i en slik situasjon, og jeg føler et ansvar for å bidra til en løsning, sier han.

– På generelt grunnlag ønsker vi at utfordringer på arbeidsplassen skal løses før det blir en varslingssak. Vi har et institutt for varsling som ansatte står fritt til å bruke dersom andre veier ikke fører frem. Vi har medvirkningssystemer, tillitsvalgte, vernetjeneste – mange instanser man kan gå til dersom man ikke føler seg hørt av sin leder.

– Varslingsinstituttet finnes i norsk arbeidsliv, og vi respekterer det. Vi har et godt varslingsmottak, som håndterer varslene uavhengig.

Henriksen har bevisst valgt å ikke sitte i varslingsmottak i Nordre Follo kommuen, 

– I noen kommuner gjør kommunedirektøren det, men min vurdering er at det er hensiktsmessig at jeg ikke gjør det, for at mottaket skal kunne jobbe uavhengig og troverdig, 

Tillit til leder

Pedersen uttrykker stor tillit til sine nærmeste ledere, og påpeker at dette er varslingens skyggesider som hun mener setter fast ledelsen.

– Det spiller ledelsen lam og tar oss andre som gisler. Jeg forstår at ikke vi kan få innsyn på grunn av personvernet i alt som ledelsen lenger opp i kommunen håndterer, sier hun, men mener at også andres av saken må frem i lyset.

Større bilde

Også kommunedirektør Øyvind Henriksen påpeker at varslingssaken er en del av et større bilde.

Ifølge ØB bekrefter Henriksen at saken fremstår lite tillitvekkende utad, men understreker samtidig at han har et bredere bilde enn det mediene presenterer.

– Det er ulike opplevelser av denne saken, men vi forholder oss til varslingsrapporten til PWC. Vi tar dette på alvor. Varslere skal ivaretas, og det skal være trygt å varsle, sier han til regionsavisen.

Ruth Pedersen og kollegaene er nå svært bekymret for hvordan saken påvirker avdelingens omdømme og tilliten fra brukerne:

– Nå vil vi bare ha tjenesten opp og gå igjen, at alle skal føle det greit å komme på jobb. Det får vi ikke til så lenge situasjonen er som nå, sier hun.

– Dette er en klar ulempe med varslingssystemet, når bare én stemme får definere hva som er sant, sier hun.

– Vi må ivareta alle

For at avdelingen skal opp og stå igjen mener hun at det er viktig at ledelsen tar grep, før det er for sent. Hun påpeker at kommunen ikke bare kan ivareta varsleren. 

Oppegård Avis er kjent med at flere i avdelingen vurderer å se seg om etter andre jobber, noe kommunedirektør Henriksen også bekrefter.

– Vi må ivareta alle. Jeg forstår godt at noen medarbeidere synes dette er belastende. Jeg har ikke oversikt over hvor mange som er sykemeldte, men jeg har hørt at noen vurderer å søke andre jobber dersom vi ikke finner en løsning. 

Han sier videre at Nordre Follo kommune håper å komme frem til en løsning som ivaretar alle, men det tar tid, og det er krevende. 

– Samtidig må vi passe på at barna som tjenesten jobber med også blir ivaretatt, det er mange hensyn å ta, sier han til Oppegård Avis.

Advarer

Det er nettopp ønsket om å forsvare faglig integritet, fellesskap og profesjonalitet som gjør at Ruth Pedersen nå står frem i avisen, og advarer mot å la enkelthistorier uten helhetlig kontekst prege offentligheten.

– Å omtale en hel avdeling og ledelse som dysfunksjonell på det jeg mener er usant grunnlag, er ikke varsling. Det er skade, sier Pedersen.

Powered by Labrador CMS