Besøkte Oppegård - ble overbevist om skattekutt
Abid Raja (V) tok turen til Rosenholm Campus og det som møtte han skapte entusiasme. Nå bretter han opp ermene for å fjerne skatter og skjemaer i næringslivet.
Med dagens meningsmålinger må Abid Raja regne med å bli den eneste Venstre-politikeren på Stortinget fra Akershus. Onsdag dro han til Rosenholm Campus for å snakke med bedrifter for å høre hva han som politiker kan gjøre for å gjøre det enklere for næringslivet å skape verdier.
Ikke overraskende var den mye omtalt formuesskatten et tema, men mange bedrifter tok også til orde for unødvendig mange skjemaer og et altfor firkantet regelverk for å levere tilbud på offentlig anbud.
– Vi går til valg på å fjerne formuesskatten. Den fungerer rett og slett som et hinder for at norske bedrifter skal vokse. Å heie på formuesskatten blir som å heie på utenlandske bedrifter.
– Et eksempel er Aas bryggeri i Drammen. Det er ingen norske bedrifter i dag som kan kjøpe opp Aas fordi man blir nødt til å betale så mye i formuesskatt. Carlsberg i Danmark må ikke det, så Carlsberg kan i prinsippet kjøpe Aas bryggerier og ta med seg alle pengene hjem til Danmark, sier Raja til Oppegård Avis.
Skjemavelde og innleieregler
Raja fortsetter å oppsummere det han har snakket de de lokale bedriftene om.
– Mange nevner at formuesskatten fungerer som et insentiv for at bedrifter ikke skal vokse. Flere bedrifter planlegger for lavere overskudd for å unngå formuesskatt. Er overskuddet over et visst nivå må bedriftens eiere betale formuesskatt og da må man tappe bedriften for verdier. Norge skal leve av næringslivet i årene som kommer og vi er helt avhengig av at noen jobber ræva av seg for å skape verdier, og det er ofte selvstendige næringsdrivende. Da kan ikke staten bidra med slike insentiver, sier Raja til Oppegård Avis.
Et annet tema som opptar mange mindre bedrifter er det kompliserte regelverket tilknyttet offentlige anbud.
– Et lite IT-selskap med to ansatte som jeg snakket med her forteller at innkjøpsregelverket til staten oppleves lite fleksibelt. Når staten skal kjøpe inn et dataprosjekt som de forventer trenger ti personer, kan i teorien disse gutta jeg snakket med her gjøre den jobben da må de gå sammen med en annen bedrift, for eksempel her på huset, men da bryter man regler om innleie, noe som resulterer i at ingen av bedriftene kan levere tilbud. Dette oppleves som en ekskludering av mindre bedrifter når det offentlige skal kjøpe tjenester.
– Flere jeg har snakket med forteller også at de har egne ansatte for å fylle ut skjemaer til myndighetene som oppleves direkte unødvendig. Blant annet må regnskapsselskaper fylle ut så å si de samme skjemaene om hvitvasking som banken og revisoren også fyller ut. Dette er ressurser bedriftene heller kunne brukt på innovasjon og nyskapning, sier Venstre-politikeren.
Viktig med norske eiere
Raja mener det er viktig at bedrifter som vokser skal ha muligheten til å ha norske eiere, blant annet fordi norske eiere også har høyere motivasjon for å bidra lokalt.
– Flere norske bedrifter bidrar i lokalsamfunnet ved å bygge idrettshaller, sponse fotballag også videre. Dersom utenlandske bedrifter kjøper opp norske bedrifter, er det ingen grunn til å tro at de nye utenlandske eierne skal gjøre det samme.
– Mange ønsker å ha hele verdikjeden sin i Norge, men ser at det er mer lønnsomt å hente kapital i utlandet. Det kan føre til at bedrifter flytter deler av virksomheten sin til utlandet, noe som er uheldig, sier han.
Hvor skal pengene hentes?
I samarbeid med Landslaget for lokalaviser og Samarbeidsdesken har vi kommet frem til at innbyggere i Nordre Follo genererer 309,8 millioner kroner i formuesskatt. Av disse får Nordre Follo kommune tilbake 213,2 millioner kroner.
Dette er betydelige summer for et driftsbudsjett i Nordre Follo kommune. Dersom Raja og resten av høyresiden skal fjerne formuesskatten må noe gjøres for at ikke kommunene skal måtte hanskes med store inntektstap.
– Akkurat hvordan dette løses kan man se i vårt alternative statsbudsjett, men det er en aksjonær i Norge som gjør det veldig, veldig bra og det er staten. Det må være mulig å drifte staten betydelig billigere enn det vi gjør i dag og da må vi blant annet fjerne unødvendige skjemaer staten pålegger næringslivet. Når det er sagt tror jeg ikke det er realistisk å få formuesskatten noe lavere enn det skattenivået var i 2021 de neste fire årene, sier han til Oppegård Avis.
Raja tror heller ikke det er så svart-hvitt som tallene alene tilsier. En av argumentene fra høyresiden i debatten om formuesskatt er at økt verdiskapning i næringslivet vil føre til høyere overskudd, høyere omsetning og flere arbeidsplasser slik at staten vil hente inn tilsvarende summer fra andre skatter og avgifter.
– Asker kommune fikk store problemer da Kjell Inge Røkke flyttet fordi de mistet inntekt fra hans formuesskatt. Slikt er jo uheldig. Skatteinngangen til kommunene beregnes jo av mange faktorer og i dette arbeidet må man sørge for at kommunene får nok penger til å gjøre det de skal, sier Raja.
– De aller fleste bedriftseierne jeg snakker med forteller at de vil bruke de pengene som i dag går til formuesskatt til å investere i bedriftene sine i form av flere folk, bedre produkter og bedre tjenester. Jeg tror ikke det er veldig mange som vil utnytte dette skattekuttet til å kjøpe seg ny båt. Dersom man allikevel velger å tappe selskapet for å kjøpe båt har vi en utbytteskatt på 34 %, sier Raja til Oppegård Avis.
– En av årsakene til at byråkratiet vokser er jo fordi man produserer nye lover på Stortinget. Dersom du kommer til makta, sees vi her om et år hvor du kan oppsummere hvilke lover dere har fjernet?
– Ja, det er et viktig poeng. Det kan vi gjøre! avslutter Raja med.
