Så mye formuesskatt betaler vi - og så mye får kommunen tilbake
Formuesskatten er et hett tema i rikspolitikken. Vi sjekket hva skatten har å si for deg og meg lokalt.
I Nordre Follo var det 9 735 personer som betalte formuesskatt i 2023. Til sammen betalte de 309 810 000 kroner til stat og kommune. Hver formueskatteyter betalte i snitt 31 800 kroner.
I 2023 fikk Nordre Follo kommune inn 213 236 000 kroner i formuesskatt. Staten fikk 96 574 000 kroner fra innbyggere i Nordre Follo som betaler formuesskatt. Årets store valgkampsak handler nettopp om dette.
På landsbasis betalte 14,3 prosent av skattebetalerne formueskatt i 2023. Høyresiden vil fjerne skatten, venstresiden vil bevare den. Dette betyr det for deg og meg.
Endring i systemet fra 2025
Tallene Oppegård Avis har hentet inn, i samarbeid med Samarbeidsdesken og Landslaget for lokalaviser, er fra 2023. Det er viktig å presisere at skatteinntektssystemet ble endret i 2025. Det vil si at kommunene i 2025 får en lavere andel av formuesskatten fra neste år (se faktaboks).
Tallene for 2024 er enda ikke klare, men Sissel Hodder Hovden, virksomhetsleder for økonomistyring i Nordre Follo kommune, kan fortelle at tallene for 2024 trolig vil være i samme størrelsesorden som årene før.
– Endelig skatteoppgjør for 2024 er ennå ikke avsluttet. For de fleste «vanlige» lønnsmottakere er det avsluttet, men for selvstendig næringsdrivende og andre med mer kompliserte skatteforhold blir oppgjøret først klart i løpet av oktober, sier hun.
– Prognosen for formuesskatt i 2024 ligger på 230,4 millioner kroner ifølge Skattetaten. Skatteregnskapsavdelingen i Skatteetaten er veldig flink til å gi gode anslag, men merk at dette altså ikke er det endelige tallet, som først blir klart i november, sier hun.
Hva betyr 213 millioner kroner?
Kommunen skal i forbindelse med den mye omtalte kuttlista skrelle 243 millioner av kommunens årlige driftsbudsjett over tre år, altså 81 millioner kroner i året.
Dersom kommunen mister 213 millioner kroner fra formuesskatten er dette penger som må hentes et annet sted, men ifølge Hovden budsjetterer ikke kommunen med midler fra enkelte skattearter, men en samlet skatteinngang.
– Kommunene budsjetterer ikke skatt per skatteart, men en samlet sum for all skatt. Dette baseres på det skatteanslaget som legges til grunn i statsbudsjettet hvert år, sier Hovden til Oppegård Avis.
Hun spesifiserer at tallet på 213 millioner kroner ikke er et tall kommunen forholder seg til i sitt budsjettarbeid, men totalsummen som Nordre Follo kommune får i skatteinngang.
– Vi budsjetterer ikke med hva som er forventet formuesskatt, men en samlet sum som ofte er lik det som legges til grunn i statsbudsjettet. Kommunene har ikke forutsetninger for å budsjettere på de ulike enkelte elementene i skatteinngangen. Det er Skatteetaten ved Skatteregnskap som fører all skatteinngang, og kommunene mottar hver måned en overføring (i en sum) på forrige måneds skatteinngang.
– Hva skjer når andelen formuesskatt til kommunene reduseres?
– Reduksjonen i kommunenes andel av formuesskatt for 2025 (og ytterligere reduksjon for 2026) er innbakt i den totale summen for skatteinngang som det budsjetteres med årlig. Frem til og med 2024 fikk kommunen formuesskatt basert på 0,7 % av skattegrunnlaget. For 2025 ble dette redusert til 0,525 %, og fra 2026 blir det ytterligere redusert til 0,35 %, sier virksomhetslederen til Oppegård Avis.
Forskerne er uenige om det lønner seg å fjerne skatten
Karin S. Thorburn, professor ved Norges handelshøyskole i Bergen mener det er en god idé å fjerne formuesskatten.
– Ja, å fjerne formuesskatten vil stimulere entreprenørskap og verdiskaping, fordi det reduserer risikoen for gründere og øker insentivene til å starte nye bedrifter. Jeg tror det vil gi flere arbeidsplasser og høyere skatteinntekter på sikt. Det handler om å skape virksomheter vi kan leve av i framtiden.
– Venstresiden mener dette vil bidra til å øke skillet mellom folk?
– Norge har allerede relativt lav inntektsulikhet, så jeg mener fokuset bør være på langsiktig verdiskaping snarere enn stadig mer omfordeling.
– Spørsmålet er jo om vi kan leve bare av å dele opp kaken i flere biter, eller om vi først må sørge for å skape noe å dele. Jeg tror vi må prioritere å skape verdier som kan finansiere velferden vår i framtiden. Oljen har tjent oss godt, men alene gir den ikke et varig grunnlag for at Norge skal forbli et rikt land, forteller Thorburn.
Simen Markussen, direktør på Frischsenteret, mener derimot at formuesskatten har en viktig funksjon.
– Jeg mener det er riktig å ha formuesskatt for å få en jevn og rettferdig byrdefordeling av skatteinnbetalinger i samfunnet. Jeg er derimot helt åpen for at den bør revideres, for eksempel reduseres noe og delvis erstattes av skatt på arv, sier han.
– Hvorfor?
– Uten skatt på formue eller arv blir skattesystemet vesentlig mindre omfordelende og det tror jeg er uheldig, sier han.
Høyresiden sier denne skatten dreper vekst og arbeidsplasser i Norge, men denne påstanden mener Markussen ikke holder vann.
– Så vidt jeg kjenner til har ikke denne påstanden hold i empirisk forskning fra Norge. Vår egen forskning tyder på at om noe, kan faktisk sammenhengen være motsatt.
– I norske familieeide bedrifter finner vi ingen støtte for at formuesskatten reduserer sysselsettingen i disse bedriftene. Faktisk finner vi en liten positiv effekt, som vi tolker som at formuesskatten gjør det mer lønnsomt å plassere mer av formue i bedriften, fordi den lave verdsettingen av bedriften gjør at man sparer formuesskatt, sier Markussen.
Må skatten erstattes?
Markussen presiserer at formuesskatten må erstattes av noe annet om man skal fjerne denne.
– Dersom formuesskatten skal fjernes vil jo denne skatten måtte erstattes av noe annet, altså at for eksempel lønnsmottakere må betale mer i skatt.
– Jeg tror ikke formuesskatten er mer skadelig enn annen skatt, et syn som f.eks. deles av skatteutvalget fra 2022. Da er det heller ikke rimelig at lønnsmottakere skal betale mer skatt for å dekke opp for fjerning av formuesskatten, sier han til Oppegård Avis.
Forskerkollega Thorburn i Bergen mener derimot at inntekten stat og kommune får fra formuesskatten ikke nødvendigvis går direkte inn i velferden.
– Statsbudsjettet er på rundt 2200 milliarder kroner, og formuesskatten utgjør bare rundt 30 milliarder. Det er altså svært lite av velferden vår som faktisk finansieres gjennom formuesskatten.
– De pengene kan vi fint ta fra Oljefondet. Men egentlig handler det om hvor mye staten bruker totalt sett. I Norge bruker staten rundt 50 prosent mer enn i Sverige – til tross for at det bor nesten dobbelt så mange mennesker der – og de har det ikke noe dårligere enn oss.
– Jeg tror ikke dette egentlig handler om pengene. Det handler mer om janteloven og misunnelse. Litt sånn: "Hvis ikke jeg har bil, så skal i hvert fall ikke naboen ha det!". Jeg tenker heller at det er bedre om begge har råd til bil – og så får vi tåle at naboen kanskje kjører rundt i en litt finere, avslutter Thorburn med.
Fakta og tallgrunnlag i denne saken er utarbeidet av Samarbeidsdesken, et journalistisk fellesprosjekt mellom Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.
