– Det som kom frem overrasket oss veldig egentlig
Lærerne på Østli skole er tydelige på at iPad er viktig for læring i første og andre klasse.
– Vi er veldig positive til iPaden og vi ønsker ikke at politikerne skal komme å fortelle hvordan vi vil gjøre jobben vår, sier lærerduoen, Ingvild Starheim og Heidi Ruud Brabrand på Østli skole.
De er lærere på 2. trinn og bruker iPad mye i undervisningen, men de er tydelige på at det er et skille mellom skjermbruk og pedagogisk bruk av iPad. Senere i høst skal politikerne ta stilling til om iPad skal fases ut av 1. klasse eller ikke. Nå håper lærerne at de blir hørt før valget skal tas.
– Vi opplever at diskusjonen rundt iPad handler mye om skjermbruk og ikke pedagogisk bruk. Det er stor forskjell på passiv skjermbruk og aktiv pedagogisk bruk, sier Starheim.
For den som følger debatten om bruk av iPad på skolen, kan fort få inntrykk av at små uskyldige barn forviller seg inn på voldsvideoer, pornonettsider, og kommer i kontakt med livsfarlige menn på Roblox, Minecraft og Snapchat. Derfor spør vi:
Treffer den offentlige debatten virkeligheten?
– Nei. Det synes vi ikke. Vi opplever at mye av det som det refereres til i diskusjoner om dette handler om fri skjermbruk og det skjer ikke her på skolen. Vi bruker kun iPaden til det iPaden er god på. Elevene i klassen vår får aldri lov til å "bare sitte med iPaden", forteller de.
– Vi har full kontroll
Skjermbruk er et ord alle foreldre har et forhold til og mange foreldre har meninger om temaet, men Brabrand og Starheim opplever at de har stålkontroll på elevenes bruk av iPad i sine klasser. De kan ikke snakke for alle, men opplever at bruken i klasserommet har svært få negative effekter.
– Vi har full kontroll på hva elevene er inne på til en hver tid i klasserommet. Om noen går inn på for eksempel YouTube vil vi legge merke til det. Dette vet elevene også og derfor har vi ikke problemer med at elevene bruker iPaden til andre ting enn det de skal. Det er et problem vi ser svært lite til i skolehverdagen i klassen vår.
– På Østli skole har vi innført iPad-hotell i klasser hvor iPad-regler er krevende for elever, sier Brabrand.
Lærerne legger videre vekt på at grensesetting er avgjørende for å sikre riktig bruk av iPaden.
– Å sette grenser for hvordan iPaden skal brukes er derimot veldig viktig. Den skal ikke brukes til belønning og heller ikke til fri bruk. Vi opplever at elevene har stor forståelse for dette i skolesammenheng, forteller Brabrand.
Starheim legger til at myten om at penn og papir er låst inn i en boks og nøkkelen kun er å finne på FolloRen sine gjenvinningsstasjoner ikke holder vann. Lærerne sverger til såkalt metodefrihet, som vil si at de selv velger læringsmetode etter behov. Da er også penn og papir avgjørende.
– Det er også viktig å si at vi bruker penn og papir der vi vurderer det som riktig. Og det gjør vi også. Man skal ikke bruke iPad bare for å bruke iPad, sier hun.
Opplever mange fordeler med iPad
Utgangspunktet for læring er forskjellig fra den dagen elevene går inn i klasserommet for første gang. Noen kan allerede skrive bokstaver og lese, mens andre er langt unna å kunne dette. Starheim og Brabrand forteller at iPaden blant annet er et nyttig verktøy å bruke for å lære barn å uttrykke seg.
– Det er mange fordeler med iPaden. Blant annet kan elever som ikke har lært å skrive enda bruke emojier og lydopptak for å uttrykke seg, man kan bruke taletastatur for å gjenkjenne lyder for å koble bokstav og lyd. Dette er veldig effektivt for at elevene skal lære å lese ved metoden STL+, skrive seg til lesing ved hjelp av digitale hjelpemidler.
– Det er mye nyttig bruk av iPad med mulighetene man har for å ta bilder, lage animasjoner og for å gjøre lydopptak, sier lærerne.
Dette er en «game changer» i den digitale skolen
Da lærerne en dag forsøkte å teste elevenes kunnskapsnivå om internett og nettvett fikk de seg en stor overraskelse.
– Vi hadde en time hvor vi gjorde et forsøk på å gå igjennom temaet nettvett med elevene våre som går i 2. klasse. Det som kom frem overrasket oss veldig egentlig. Vi viste ulike bilder som illustrerte ulike følelser knyttet til skjermbruk. For eksempel en figur som gråt foran en datamaskin eller to stykker som satt foran en iPad og lo. Oppgaven var å snakke om hva vi så på bildene og her var elevene veldig godt oppdatert.
– Dette er andreklassinger som fortalte med egne ord at de så en som chattet med andre på internett. De forklarte at noen var lei seg fordi de kanskje hadde fått en stygg melding og de gjenfortalte historier om hva som kunne være årsaken til de ulike følelsene de så bilder av, forteller Brabrand.
De rutinerte lærerne hadde aldri sett for seg at elevene deres skulle klare å reflektere rundt disse bildene på den måten de gjorde. Kompetansen til andreklassinger om internett er med andre ord større enn vi tror.
– Vi hadde ikke trodd at våre andreklassinger skulle være så reflekterte rundt dette, og det gjaldt mange, egentlig alle, ikke bare noen få. De vet utrolig mye og det har de ikke lært på skolen. Forståelsen de har av internett og hva som er der ute er mye større enn vi tror. De er rett og slett lenger foran oss enn det vi tror, sier Starheim om erfaringene de gjorde.
Lite stoff å få tak i
I læreplanen for elevenes digitale kompetanse sier kompetansemålene at en andreklassing etter fullført 2. klasse skal kunne:
- Dele digitalt arbeid med lærer.
- Finne digitalt arbeid fra lærer.
- Vise enkle digitale presentasjoner.
- Leke i digitale læringsspill med andre.
Utfra hvordan lærerne oppsummerer elevenes kompetanse på dette området er kompetansemålene listet over lett match for en gjennomsnittlig andreklassing i dag. Hvis vi sammenlikner med kompetansemålene for fjerde klasse passer det nivået til andreklassingene bedre.
Det er derimot inntil nylig svært lite materiell tilgjengelig for lærerne der ute som man kan bruke i undervisningen om nettvett til så unge elever. Det kommer også frem at det er flere kompetansemål om temaet.
– Det har tidligere ikke vært gode nettvettsressurser for 2.klasse, men nå i det siste er det noe tilgjengelig fagstoff. Dette tok vi i bruk til vår nettvettsundervisning. Det er ett kompetansemål i samfunnsfag etter andreklasse som omhandler nettvett: «samtale om muligheter og utfordringer ved digital samhandling».
Mener skolen har en liten rolle i det store bildet
Årsakene til at så små barn kan så mye om dette tror de handler om hele samfunnet og hvordan det har utviklet seg. Skjermene har kommet for å bli og er en del av barns hverdag fra fødsel.
– Barn i dag er født inn i denne verden hvor mor og far scroller på telefonen, hvor iPader, PCer og internett har vært en del av hverdagen siden de ble født. Skolen er i det store og hele en liten aktør i barnas tilgang til skjermer, sier de.
Foreldre har et ansvar overfor egne barn og hvordan skjermer forvaltes på hjemmebane, men de oppfordrer alle til å følge nøye med.
– Hvordan man bruker skjerm hjemme er et ansvar foreldrene må ta. Vi vet at dette temaet engasjerer mye og det er et hyppig tema på foreldremøter og mange foreldregrupper forsøker å finne felles løsninger for å være samkjørte.
– En dag kommer alle våre elever også til å ha Snapchat, mange spiller Roblox, hvor man kan chatte med fremmede og elevene blir raskere til å manøvrere seg på nett og her må både skolen og foreldre følge med, avslutter lærerduoen med.
