Nå forsvinner dette ikonet fra gamle Oppegård

Jan Eirik Smeby og kona, May Britt Lunde har bodd på Solbråtan de siste seks årene, nå flytter de fra gamle Oppegård til Sørlandet. Flyttelasset kjøres med en av de mest ikoniske bilene vi har hatt som fast inventar på veiene i gamle Oppegård, en Land Rover Defender fra 2006. 

– Dette må jo være en glimrende bil på de lokale veiene før brøytebilen kommer og fjerner snøen? 

– Det er jo det. Det er veldig ålreit å kunne ta seg frem uansett forhold. Problemet får nesten motsatt effekt, for dersom man setter seg fast med denne er det ingen som kan hjelpe deg, forteller Smeby til Oppegård Avis. 

– Da Skiveien ble stengt på grunn av flommen i høst og køen sto stille, ble vi vinket frem av han fra Statens vegvesen som dirigerte trafikken, vi fikk kjøre, mens alle andre måtte stå i kø sier han til Oppegård Avis. 

Han legger også til at det på tross av solid fremkommelighet ikke bare firehjulstrekk som er avgjørende under vanskelige kjøreforhold. 

– Det er viktig å si at selv om man kommer seg godt frem i snøen er det like viktig å styre og bremse når det er vanskelige kjøreforhold. Her stiller denne ganske likt som majoriteten av bilene på veien, sier Smeby. 

Enkelheten og friheten 

Smeby er ikke en helt tilfeldig bileier. Han er også leder for Norsk Land Rover Klubb med om lag 1000 medlemmer i Norge. Han forteller at den største gleden med å kjøre eldre Land Rover i dag er miljøet og turgleden. Med en legendarisk bil som dette blir man gjenkjent i hele verden. 

– Det blir mye turkjøring med bilen. Før var det et større fokus på terrengkjøring og den biten der, men med et strengere regelverk rundt det å kjøre i utmark, har både vi og mange Land Rover-eiere fått mer og mer sansen for å ta bilen med på tur. Gjerne langs veier du ikke trodde fantes. 

Når sommerferien står for tur er det ikke noe tvil om hvor ekteparet skal. De skal nemlig dit hvor været er finest. I fjor ble ikke været bra før de kom til Italia. 

– I fjor sommer forsøkte vi å kjøre fra regnet. Det ga seg ikke før vi kom til Gardasjøen i Italia. Det er det som er så fint med denne. Her har vi alt vi trenger. Kjøleboks, kokeapparat, utstyr og mye plass. Nå har vi akkurat tatt av teltet på taket, men det har vi alltid med på tur på tur, sier ekteparet. 

Blir gjenkjent i hele verden

Som Smeby sa tidligere, så er en viktig del av å eie en eldre Land Rover, å være en del av Land Rover-menigheten. Han forteller at de har vært mye rundt, særlig i Europa med bilen og hvor enn de er, kommer folk bort og prater. 

– Når du har sånn bil må du regne med at folk kommer bort for å prate. Om det er i Italia, Sveits eller Wales. «Alle» kjenner til disse bilene. De er jo ikoniske og de er fortsatt mye brukt som rene verktøy for bønder i Storbritannia. På politistasjoner rundt på den britiske landsbygda finner man skilt som sier: «Farmers: Mind your Land Rover.»

Land Rover-entusiaster sier ikke nei til å bruke motorsaga

Som leder i Norsk Land Rover Klubb, snakker Smeby mer enn gjerne om miljøet og aktivitetene deres, men dersom man begrenser miljøet til gamle Oppegård, er miljøet syltynt. 

– Spesifikt i Oppegård er nok miljøet lite, men jeg vet om en bil som holder til i området oppe ved vanntårnet. Jeg tror det er ca. tre biler her i gamle Oppegård. 

– I klubbmiljø-sammenheng er det Østlandet som gjelder. Vi har lokallag i hele landet og det arrangeres både lokale treff og landstreff. Klubben har også tilgang på en del ulike terrengløyper rundt omkring. På treff har vi ofte dugnad med motorsag for å vedlikeholde løypene. Jeg mistenker at en del synes det er minst like viktig å få testet den nye motorsagen fremfor å faktisk kjøre terreng, sier Smeby. 

Kona, May Britt Lunde skyter også inn at selv om dette kan høres ut som et eneste stort guttetreff, er ikke det tilfellet. Land Rover-treffene er først og fremst familiearrangementer. 

– Det er viktig å si at dette ofte er familiearrangementer hvor vi har egne damekjørings-konkurranser, aktiviteter for barn og ungdommene i klubben, som ikke har lappen, har en egen avdeling med radiostyrte Land Rovere. De bygger løyper, skrur og holder på, sier hun. 

Og for de som tror det er mindre skruing og mekking med en radiostyrt bil, tar feil. 

– Det er mye oppgraderinger, skruing og mekking med radiostyrte biler også, legger Smeby til.

Er ikke Land Rover bare britisk og sært?

Land Rover kan nok for mange forbindes med sært og britisk. Britiske biler har aldri klart å kapre store markedsandeler i Norge slik for eksempel japanske biler (Toyota, Honda, Subaru) og tyske biler (Volkswagen, BMW, Skoda og Audi) har klart. Eller amerikanske biler (Ford og Tesla) for den saks skyld. 

Årsakene er sikkert mange, men vi har jo en idé om at briter er litt sære. De kjører på andre siden av veien, drikker te med melk og sukker, og veier ting i antall steiner. Det kan jo ha noe å si, eller?

«Jeg har alltid vært svak for en engelsk bil. Konservativ som en gammel ljå. Ikke rart at'n helst vil stå» synger Øystein Sunde i sin sang, «Engelsk bil». 

Vi spør Smeby om det er noe her som stemmer, eller om det bare er en teori som ikke holder vann. 

– Dette er egentlig veldig enkle biler å skru på, du trenger kanskje litt større verktøy enn du har fra før, men karosseriet er aluminium så det ruster ikke. Deler er veldig billig, lett tilgjengelig og enkelt å bytte. Så lenge du fyller på med sauefett på understellet og bytter olje kan disse gå godt over 500.000 kilometer. Dette er uansett å regne som gamle biler og de må vedlikeholdes for å holde seg, uansett om det er en Jeep, Citroën eller Audi, sier Smeby. 

– Det er gjerne andre eller tredje eier som «bestemmer» om en slik bil skal overleve eller ikke. Det er gjerne også de som er medlem hos oss, selv om vi har en del førstegangseiere også, men det er gjerne entusiastene som holder disse bilene i live og da er skruing og mekking en del av pakka, men mange synes det også er moro. Land Rover selv tror at ca. 70-80 % av alle bilene de noen sinne har produsert, fortsatt er på veien, sier Smeby til slutt.