Debatt: – Det er det som kalles demokrati, nemlig
Espen Mellquist er glad for å bli å bli hørt i saken om Toppenhaug.
NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget ble først publisert på Facebook og er gjengitt med tillatelse.
Uroen og ryktene om hva som, i verste fall, kan skje med det viktigste samlingsstedet for de eldste innbyggerne i Oppegård syd, Toppenhaug Seniorsenter, skaper engasjement og faktisk også politisk irritasjon.
«Spredning av falske rykter og skremselspropaganda» kaller ordføreren Cecilie Pind dette, og hun mener det er «å spre ubegrunnet frykt». (Hos Østlandets Blad)
Mulig det, ordfører Pind, men vi mener, fullt og fast, at det er langt mer fornuftig å ruske liv i og mobilisere folk når noe er i gjære, enn å vente så lenge at det ikke er noen vei tilbake og irreversible vedtak er fattet.
Vi, på den annen side, kaller det ikke verken skremselspropaganda eller falske rykter. Vi kaller det informasjon om en politisk prosess som vi, brukerne, så vidt vites ikke har vært invitert til å delta i. (Beklager hvis vi tar feil)
Dette ser vi på som både litt leit, men faktisk også litt godt.
Leit fordi vår hensikt slett ikke har vært å provosere eller på noen måte henge ut verken enkeltpersoner eller noen politisk fraksjon, ei heller gi en annen politisk gruppering ammunisjon i den pågående valgkampen.
Litt godt fordi vi, vi gamlingene i bygda vår, vi har levd lenge. Såpass lenge at naivitet og blind tiltro til «øvrigheta», svevende forsikringer fra både politisk og annen ledelse (i særdeleshet i vår tids turbulente verden), det har vi i stor grad mistet.
Vi vil forbeholde oss retten til å stille spørsmål ved prosesser som i aller høyeste grad angår oss i saker som dette, og få forsikringer og skriftlige garantier for at Toppenhaug, det skal bestå der senteret ligger, og med minst det tilbudet det yter i dag.
Det registrerer vi med fryd og glede at ordføreren nå i ØB har proklamert for all verden, og det er det vi har etterlyst. TUSEN TAKK, Cecilie Pind!
Selvsagt har vi full forståelse for at justeringer og vedlikehold vil måtte finne sted, men utsagn som «eller et tilsvarende, fullgodt og likeverdig tilbud», som også har dukket opp de siste dagene, det heller litt malurt i begeret og er et politikerspråk som får små varselsbjeller til å ringe litt i bakgrunnen igjen.
For hvem avgjør hva som er «tilsvarende, fullgodt og likeverdig», eksempelvis? Å ta avgjørelse i en sånn avgjørende prosess bør representanter for brukerne være en selvfølgelig og naturlig del.
Vi har skumlest Høringsutkast til Nordre Follos kommuneplan 2025-2040, altså for de nærmeste 15 årene. Masse flotte ord, vyer og vendinger som alltid i den slags dokumenter, med hovedmål og delmål.
Det er bra, for det er lettere å orientere seg i slike oversiktlige dokumenter.
Hovedmål 3 i dette høringsutkastet er viktig for oss i akkurat denne sammenhengen. Det heter VI HAR ATTRAKTIVE OG LEVENDE LOKALSAMFUNN.
Ett av delmålene under dette hovedpunktet er som følger:
“Vi har trygge og varierte møteplasser og arealer for lek og rekreasjon i nærmiljøene”.
Dette følges av et underpunkt som sier: Trygge møteplasser gir folk muligheten til å MØTES OG BYGGE SOSIALE NETTVERK, REDUSERER ENSOMHET OG FREMMER SOSIAL INKLUDERING OG FELLESSKAP. (Uthevingen er vår).
Rett nok er dette ikke et vedtak, men et høringsutkast for Nordre Follo kommune, men det skal mye til at akkurat denne intensjonen endres vesentlig.
Beroliget? Tja, vi er vel egentlig atskillig mer optimistiske og beroliget etter ordførerens klare utsagn og forsikringer i pressen, men vi velger å følge godt med framover og engasjere oss i hva som skjer i disse nedskjæringstider.
Vi har alle en stemme og en medbestemmelsesrett, og den bør vi bruke.
Det er det som kalles demokrati, nemlig.
Espen Mellquist
Oppegård Syd
