Foto: Illustrasjonsbilde/iStock, innfelte bilder: Maja S. K. Ratkje og Jon-Finngard Moe/MDG Nordre Follo
Foto: Illustrasjonsbilde/iStock, innfelte bilder: Maja S. K. Ratkje og Jon-Finngard Moe/MDG Nordre Follo

– Politikk er å diskutere alle løsninger

«Når 319 av 356 kommuner har landet på innføring av eiendomsskatt, er det i tråd med vår formening om at fordelene er større enn ulempene», skriver lokalpolitikerne Jon-Finngard Moe og Maja S. K. Ratkje fra Nordre Follo MDG i et debattinnlegg.

Publisert

Vi forstår frustrasjonen som kommer til uttrykk når eiendomsskatt kommer opp.

Les også: Vil MDG og Ap rasere velferdsstaten?

Dette er jo nytt for oss i Nordre Follo. Men vi syns vi skylder folk å opplyse om muligheten sett i lys av de drastiske kuttene vi ser i for eksempel helse og omsorg, og at vi må kutte enda mer i årene som kommer.

Åpen diskusjon

Politikk er best når sakene diskuteres åpent, og vi politikere må tørre å ta de mest upopulære forslagene ut til befolkningen.

At noen ser dette som en anledning til å kjøre en populistisk vinkling, slik Frps Tønnes Steenersen nå til de grader gjør i kommentarfeltene, er nesten forutsigbart og det sporer debatten av når han skremmer folk med urealistiske skrekkscenarier.

90 prosent av landets kommuner har eiendomsskatt, så det er hverken ekstremt eller radikalt å snakke om det.

Les også: Trenger vi eiendomsskatt i Nordre Follo kommune?

Innlegget vårt er som sagt ikke skrevet på vegne av MDGs kommunestyregruppe, eller samarbeidspartiene for den saks skyld, kun på vegne av oss selv i etterkant av møtet der budsjettet ble vedtatt uten at eiendomsskatt ble diskutert fordi det ikke er flertall for det i posisjonen.

Først må det utredes

Modellen som ble presentert i det forrige innlegget vårt er ment som en start på en tankerekke som må tilpasses, diskuteres, og viktigst: sørge for en god modell som ikke er urettferdig eller ødelegger privatøkonomien til folk. Men først må det utredes!

Det er dette vi ønsker å bringe opp. Løsninger finner vi i fellesskap. Med Frps “skrekkeksempler” tapetsert over hele kommunens offentlige kanaler, gir det lite rom for konstruktiv tenkning. Så langt.

Det stemmer ikke

Når det gjelder Gerd Hammerstads eksempel fra trebarnsmor i Bodø, så stemmer ikke det hun skriver.

Vi har sett Debatten-programmet. For det første var hun ikke enslig. Hun betalte i 2017, 21.000 kroner. Dette var tungt for familien, men det var håndterbart. Planen var først at Bodø kommune skulle øke skatten slik at hun endte på 30.000,- . Men lokalpolitikere vedtok ikke en slik økning da, men endret derimot bunnfradraget og verdivurderingen slik at skatten gikk ned. Basert på en modell for Nordre Follo med et bunnfradrag på 2 millioner, ville hun fått en eiendomsskatt på 450,- første året, og endt opp med makssats på 1800,- etter fire år gitt en boligverdi på 3,5 millioner kroner. (Bodø kommune opererte med bunnfradrag på 300.000 kroner).

Kutt i budsjettet

Men igjen, altså bare et eksempel på hvordan eiendomsskatt kan innføres.

Når det kuttes i budsjetter, kalles det ‘omstrukturering’ eller ‘omstilling’, og det er først og fremst omsorgstjenestene som skal omstilles i vår kommune, herunder de opprinnelige planene om å legge ned 36 sykehjemsplasser.

Andre kutt er fordelt over hele sektoren. Innenfor omsorg er den langsiktige planen til kommunen at de eldre skal få et enklere og rimeligere tilbud i fremtiden enn det som tilbys i dag.

Dette kommer i stor grad av at vi blir mange flere eldre, og langt færre yrkesaktive til å betale for omsorgstjenestene. Vi ønsker likt helsetilbud til kommunens eldre, også de som ikke kan betale for private tjenester.

Nedbetaling av gjeld

Det er en av mange grunner til at vi mener det haster å øke inntektene til kommunen. MDG gikk til valg på å betale ned gjeld.

Nå skjer det motsatte. For hver 100 millioner vi har betalt ned på gjelden, kan vi fristille 5 millioner til driften. Slik kan vi styrke velferden, ikke rasere den, som Hammerstad påstår.

Et viktig poeng er at eiendomsskatten her ikke er målet, men et virkemiddel. Målet er derimot å bevare gode og trygge tjenester og omgivelser for barn, unge, eldre og de mest sårbare.

Vi betaler gladelig eiendomsskatt dersom det fører til at fritidsklubben ikke blir lagt ned, eller for å berge andre sosiale tjenester som vi fikk inn i budsjettet i siste liten i denne omgang (som for eksempel sykehjemsplasser, utekontakten, kulturskoletimen, åpne barnehager, renhold), men som antakelig ryker ved neste runde med enda mere kutt.

I første omgang er det en utredning vi trenger, og så kan vi begynne diskusjonen om hvordan. Innført på riktig måte vil eiendomsskatt være et sosialt utjevnende tiltak.

Når 319 av 356 kommuner har landet på innføring av eiendomsskatt, er det i tråd med vår formening om at fordelene er større enn ulempene.