Nasjonalt forbud mot lokalt rusproblem
Oppegård-ungdom ruser seg på lystgass: – Litt som kokain.
I gamle Oppegård kan man stadig se synlige bevis på at lystgass ikke er et ukjent rusmiddel i vårt område. Restene etter fest og rus kastes eller hensettes der det passer etter bruk, og dermed også blir et også forsøplingsproblem.
Flere unge har også utviklet skader som ikke lar seg reversere, og innleggelser på sykehus som følge av lystgass har mangedoblet seg siden før 2020. Så langt har det ikke vært noen aldersbegrensning på kjøp i Norge, og lystgass som rusmiddel har ikke vært ulovlig.
Men nå er et nytt forbud ute til høring.
Lystgass, cannabis og kokain
– Det er ikke veldig vanlig, men mange har testa det. Det er andre stoffer som cannabis/hasj og kokain som er mye mer normalt, fortalte en ung mann Oppegård Avis snakket med om festing og rus i vårt område. Han ønsket i sakens anledning å være anonym.
Han fortalte videre at alle både lystgass og andre rusmidlene er enkle å få tak i når man er i et miljø hvor det festes, og bekreftet også han han selv har prøvd lystgass.
– Hvorfor testa du å ruse deg på lystgass, og hvordan opplevde du det?, spør Oppegård Avis.
– Har ingen god grunn, egentlig. Følelsen var en kort rus der jeg følte meg hyper og veldig klar. Det var litt som kokain, men jeg ble ikke fullt så hyper som på det, lød svaret.
(Saken fortsetter under)
Nasjonalt forbud på høring
Nå er et nasjonalt forbud på trappene, og regjeringen har sendt et nytt lovforslag ut på høring.
Høringsforslaget inneholder et tydelig forbud mot å omsette lystgass til rusformål, med en aldersgrense på 18 år. Hensikten er å forebygge helseskader, særlig blant unge.
– Vi er bekymret for helseskader blant unge mennesker som bruker lystgass for å ruse seg. Denne bruken har økt, og det må vi ta på alvor. Derfor foreslår regjeringen et tydelig forbud mot salg av lystgass til rusformål og en aldersgrense på 18 år, sa statsminister Jonas Gahr Støre da høringsforslaget ble presentert 19. desember.
Hovedpunktene i forslaget er:
- Tydelig forbud mot å omsette lystgass til rusformål, og en aldersgrense på 18 år
- Mengdebegrensning for forbrukere på 17 gram per dag
- Krav til tilbyder om å føre kontroll på eget utsalg
- Unntak for næringsdrivende som har behov for lystgass i matproduksjon, industri eller til medisinske formål
Høringsfristen er satt til 19.03.2025. Les høringen her.
Farlig avfall
Lystgasspatroner er et forsøplingsproblem, men også et sikkerhetsproblem, da beholderne kan eksplodere.
Follo Ren har ikke tall på hvor mye lystgass-patroner de har fått inn, men ser også at problemet er økende. Ikke minst er det problematisk at patronene må behandles som farlig avfall, men ender opp i restavfallet.
– Lystgasspatroner er farlig avfall, og må håndteres deretter, sier Pia Lykke Jensen til Oppegård Avis.
Hun forteller at det de får inn blir sortert og håndtert deretter.
Eksplosivt i Oslo
I Oslo har lystgassproblemet eksplodert, bokstavelig talt.
I 2023 mottok Renovasjons- og gjenvinningsetatens mottak for farlig avfall 17 tonn lystgassbeholdere, mot ett tonn i 2021. For 2024 anslo de at det ville bli minst 30 tonn, ifølge Oslo kommunes nettsider.
– Det største problemet vårt er at gassflaskene ikke bare kastes på bakken. Ikke misforstå meg, for forsøplingen er ille, men da kan de i det minste kan bli ryddet vekk. Det verste er at de havner i restavfallet. Når disse store trykkflaskene kommer inn i forbrenningsovnene våre, kan de eksplodere og føre til store skader, sier Konrad Palmer, som er produksjonssjef i Renovasjons- og gjenvinningsetaten.
– Det skal bare én gassflaske til for å gjøre stor skade, både i ulike avfallsanlegg og i renovasjonsbilene som får dem inn i lasten sin. Derfor er det kjempeviktig at disse flaskene ikke havner i avfallsbeholderne, verken hjemme eller ute. Det er en grunn til at de regnes som farlig avfall, og de skal leveres til en gjenvinningsstasjon eller andre godkjente mottak, forteller Palmer.
