– Det er et håp om fred i Ukraina

Vi møter Oles Shumilov på Kolbotn fredag morgen. Kvelden før snakket han med to av sine venner som kriger ved den ukrainske frontlinjen. En av dem er i hæren. Den andre i en spesialstyrke. Begge forteller Shumilov at det er stor slitasje på både psyke, mannskap og utstyr, men også at Trump gir optimisme og håp i hjemlandet. 

– Det er et håp om fred i Ukraina nå etter Trump tok over som president i USA. Mine venner som står i krigen i Ukraina nå er utmattet og forteller meg om stor slitasje på både folk og utstyr. Flere er nå innstilt på at man må se på mulighetene for å inngå et kompromiss med Russland noe man ikke har vært villig til tidligere.

– Man har et stort ønske om fred nå, og selv om det er en hard retorikk mellom Zelenskyj og Trump, er vi mye nærmere å snakke om en fredsavtale enn man har vært tidligere og det gir ukrainere håp, sier Oles Shumilov til Oppegård Avis. 

Tror Ukraina må gi mer enn de ønsker

Shumilov flyttet til Norge i 2013. I dag bor han på Kråkstad i Nordre Follo, men har sterk tilknytning til gamle Oppegård hvor han blant annet har jobbet på Coop Mega og er delaktig i en organisasjon for unge ukrainske flyktninger som samarbeider med Kolbotn fotoklubb.

Han tror Ukraina må bite i det sure eplet og inngå et kompromiss med Russland. Det skal ifølge han være en tanke som brer seg blant en stor andel ukrainere. 

– Jeg tror selv det er vanskelig å komme til en fredsavtale uten å inngå et kompromiss med Russland. Ukraina vil neppe klare å ta områdene Russland har kontroll over militært og med mindre støtte fra USA vil det i hvert fall ikke være mulig. Russland får nye folk inn i hæren hele tiden, det gjør Ukraina i mye mindre grad og derfor blir den psykiske slitasjen på de ukrainske styrkene større og større.

– Vi kommer til et punkt hvor man må vurdere om det er verdt å betale prisen det er å fortsette krigen, eller om man må avfinne seg med å inngå et kompromiss med Russland selv om det oppleves urettferdig og er tungt å svelge for mange, forteller han. 

Shumilov tror riktignok at det er en forskjell på hvordan ukrainere i Norge og Nordre Follo ser på krigen. 

– Det er nok en forskjell på hvordan ukrainere her i Norge opplever krigen og de som bor i Ukraina. Det er umulig å ikke bli påvirket av droner og raketter som flyr over huset ditt daglig. Jeg tror generelt ukrainere i Ukraina er mer innstilt på en rask fred enn vi som bor her og ser ting fra utsiden. Det har vært en tre år lang utmattelseskrig med manglende utsikter til å snu situasjonen som spiller en nøkkelrolle i dette, sier han. 

Saken fortsetter under bildet.

Tror Ukraina får mer å si i fredsforhandlingene

Selv om Shumilov tror Ukraina må gi etter for mer enn de har villet tidigere er han klar på at Ukraina må få sin plass rundt forhandlingsbordet. Det samme gjelder Europa. 

– At de krigende partene skal være med på fredsforhandlingene mener jeg er avgjørende for en varig fred. Bekymringen til ukrainere flest handler om hvilke vilkår man er villig til å inngå og ikke, i denne avtalen. Jeg både tror og håper at Ukraina vil bli invitert til fredsforhandlinger etter hvert. Vi er fortsatt tidlig i denne prosessen, forteller Shumilov på en diplomatisk måte. 

– Både Europa og USA har vært avgjørende allierte for Ukraina, selv om USA kanskje har vært viktigst har EU og Europa bidratt betydelig, så jeg synes absolutt at Europa fortjener sin plass ved forhandlingsbordet, legger han til. 

Shumilov forteller at det er knyttet stor skepsis til at Ukraina sine landområder og ressurser ligger an til å bli forhandlingskort i fredsforhandlingene, særlig med tanke på at Ukraina må bygge landet når krigen tar slutt, men han tror også at det er helt nødvendig for å i det hele tatt oppnå fred. 

– Mange er redd for at vi må gi bort både landområder og naturressurser og det er viktig å huske at man skal gjenoppbygge landet når freden er et faktum. Det er også en stor risiko for at det blir uro i sårbare områder dersom Ukraina ikke blir hørt i fredsforhandlingene.

– Zelenskyj har valgt å kjøre en linje hvor han står på sitt ovenfor USA og Russland. Det kan være farlig å være for sta, og han har mister gradvis støtten fra folket i Ukraina. Han har fortsatt stor oppslutning, men har den siste tiden blitt mindre populær enn han har vært, sier han til Oppegård Avis. 

– Stor risiko for at Russland går til krig mot et annet europeisk land

I riksmediene leser vi at flere er redd for at fred i Ukraina betyr krig et annet sted i Europa. Vi spør om Shumilov slik han kjenner Russland og Putin om det er hold i dette. Svaret gir ingen grunn til optimisme. 

– Putin er opptatt av å ha makt i sitt hjemland og alle hans politiske motstandere er livsfarlige for han. Eksempler med Prigozhins marsj mot Moskva og Alexey Navalnys fengsling og påfølgende død bekrefter dette. Jeg tror det er fordelaktig for han å lede et land som er i krig. Da er det vanskeligere å utfordre hans plass politisk. Derfor tror jeg det er stor risiko for at Russland går til krig mot et annet europeisk land (spesielt de baltiske landende som er Natos svake flanke), dersom det blir fred i Ukraina.

For Ukraina sin del er verst tenkelig scenario å miste avgjørende støtte fra USA. 

– Det verste som kan skje for Ukraina sin del nå er at vi mister all støtte fra USA. Alle regner med at vi får mindre støtte fra USA fremover, men vi kan på mange måter klare oss med mindre støtte. Noe er vi derimot helt avhengig av. Blant annet er Ukraina veldig avhengig av at USA bistår med satellittbilder i grenseområdene som gjør at ukrainske styrker kan overvåke hvordan russiske styrker beveger seg. 

– Dette vil også svekke luftforsvarets evne til å varsle sivilbefolkningen om potensielle rakett- og droneangrep slik de gjør i dag. Det vil skape enorm usikkerhet og kaotiske tilstander for sivile. Trump har makt til å fjerne denne tilgangen og det vil få store konsekvenser for Ukraina sin videre forsvarsevne om den blir borte, sier Shumilov til Oppegård Avis. 

Et annet maktkort Trump-administrasjonen sitter på er Starlink-systemet. Dette er et kommunikasjonssystem som blir sett på som veldig fleksibelt og effektivt i felt nærmest uansett hvor man befinner seg. Mannen bak systemet heter Elon Musk. 

– Den mulige nedleggelsen av Starlink-systemet vil være et alvorlig slag i ansiktet på de væpnede ukrainske styrkene, men vil i hovedsak kun påvirke militæret og ikke sivilbefolkningen. Det finnes ikke noen gode alternative løsninger til dette i dag, avslutter Shumilov.